50–60 ekstra kvinner kan dø av brystkreft på grunn av nedstengningstiltakene

Ferske tall fra Kreftregisteret viser at økningen i stadie II brystkreft har økt mer i pandemiårene enn det som var forventet.

Da Solberg-regjeringen satte i gang nedstengningstiltak i 2020 ble mulighetene for å oppdage brystkreft ved et tidlig stadie forringet. Helsevesenet ble mindre tilgjengelig, fastlegene begynte å forhindre pasienter fra å fysisk møte opp med smittevern som unnskyldning. Befolkningen ble generelt skremt til å holde seg unna helsevesenet med mindre det var noe akutt.

Konsekvensene av dette burde vært åpenbare fra først stund, da jevnlig kontakt med helsevesenet er en helt nødvendig betingelse for å oppdage sykdommer og sette i gang tiltak før det er for sent.

Likevel valgte politikerne våre å skjerme helsevesenet fra relativt friske pasienter ut av frykt for utbredelse av COVID, som vi nå ser var en nytteløs oppgave, siden vi ble tatt av smitten senere likevel. Dette visste vi også kom til å skje, basert på 100 år med erfaringer med lignende pandemier.

Kreftregisteret har nylig publisert tallene sine for 2022 og her får vi en fasit på hva dette har ført til i form av ekstra krefttilfeller utover normalen.

Det er spesielt brystkreft og føflekkreft som viser vesentlige tegn til påvirkning fra COVID-nedstengningene som rammet folks omgang med helsevesenet.

Etterslep av brystkreft er ikke hele forklaringen

For perioden 2013–2019 ble det i gjennomsnitt oppdaget 128 nye tilfeller brystkreft per 100 000 kvinner, 134 i 2019. Dette tallet falt markant i 2020 til 121 – en endring på rundt 10 prosent fra året før – tegn på at mange tilfeller gikk under radaren i det første pandemiåret.

I 2021 og 2022 føyk tallet opp til henholdsvis 140 og 144. En enkel prognoseanalyse viser at forventede verdier for disse årene ut fra trenden i 2013–2019 skulle vært henholdsvis 135 og 137.

I presseoppslag om Kreftregisterets nye rapport blir det lagt vekk på at denne økningen kan simpelthen være etterslep på grunn av manglende diagnostisering i 2020. Ut fra prognoseanalysen er det kumulative avviket fra forventningen for årene 2020–2022 på 0,4 per 100 000, som nok må anses innenfor normale feilmarginer og årlig variasjon.

Går man dypere inn i tallene åpenbarer det seg mer bekymringsfulle tall.

Flere kvinner oppdaget brystkreft senere enn normalt

Den største nedgangen i oppdagede tilfeller brystkreft i 2020 var blant de med stadie I, fra 61 i 2019 til 50 i 2020. For stadie II, III og IV så man ingen vesentlig endring i oppdagete tilfeller, som nok reflekterer at når pasienter har kommet såpass langt er det mer sannsynlig at de oppsøker helsevesenet tross alle hindre som ble satt opp under nedstengningstiltakene.

Kumulativt for 2020–2022 så man et negativt avvik fra trendprognosen på 12 per 100 000 for stadie I-tilfeller. Etterslepet har altså ikke meldt seg for stadie I som det gjorde for alle stadier samlet, så hvor ble det av disse forventede pasientene?

De ser ut til å ha gått videre til stadie II eller i et ukjent stadie.

For ser man på stadie II, har man ikke bare tatt igjen et lite etterslep etter en liten nedgang i 2020, man har plusset på 5 til tilfeller per 100 000 kvinner samlet sett for årene 2020–2022 sammenlignet med det en trendprognose ville tilsi.

Prognose gjort i Google Sheets

Forskjellen betyr at 100–200 flere kvinner enn forventet har endt opp med stadie II brystkreft gjennom pandemiårene.

Siste tall fra Kreftregisterets nye rapport er at de med stadie II brystkreft har en overlevelsesrate på 96,4

¹

% i en fem års periode etter diagnosen er stilt.

Av disse 100–200 forventer man derfor at 4–8 vil dø innen fem år.

Det kommer fler overskuddsdødfall fra brystkreft

4–8 ekstra døde kvinner virker kanskje ikke så drastisk, men det er så langt. Hva veien videre byr på, vet vi ikke ennå. Underskuddet i stadie I-tilfeller var på ca. 300 kvinner ved slutten av 2022, og 100–200 av disse endte opp i stadie II. Hvor er resten?

Ukjent.

I 2019 var det 16 per 100 000 med ukjent stadie, forholdsvis uendret i 2020, men henholdsvis 21 og 23 for 2021 og 2022. Så høye insidenstall har vi ikke hatt for ukjent stadie brystkreft siden 90-tallet, og da var totalinsidensen 20 prosent lavere. Den økte mengden her tilsvarer ca. 300 personer samlet sett.

Overlevelsesraten blant de med ukjent stadie brystkreft er 82,8 % fem år frem i tid. Altså kan vi forvente at ca. 50 av de 300 dør innen fem år.

Den reelle totalen for overskuddsdødsfall fra brystkreft – så langt etter 2022 – kan altså være på rundt 50–60 kvinner.

Kan Erna Solberg, Bent Høie, og Bjørn Guldvog virkelig stå inne for at det var strengt tatt nødvendig å gjøre helsevesenet såpass utilgjengelig og skremme folk vekk fra å oppsøke det på den måten de gjorde, med forutsigbare resultater på folkehelsen?

Det er 50–60 kvinner der ute som fortjener et svar, og helst innen fem år.

Alle tall brukt i innlegget er aldersstandardiserte per 100 000 personer, fra Kreftregisterets statistikkbank.

1. Cancer in Norway 2022, side 91