Afrika skapte et forklaringsproblem for «alle må vaksineres»-budskapet
Debatten mellom Gunnar Tjomlid og Pål-Henrik Hagen om COVID-dødsfall i Afrika belyser en grunnleggende fornektelse om COVID blant mediene og deres narrativinnpiskere.
 |
Helt fra begynnelsen av pandemien visste man hvem som var mest utsatt for å dø av COVID. En av de tidligste studiene publisert om dødeligheten av COVID fra Kina i februar 2020 1 tilsa at 81 prosent av de døde var over 60 år gamle, og dødeligheten for de under 50 var 8–100 ganger mindre enn de over 60. Når man tar med alle som var i en risikogruppe, var nesten ingen utenom disse og høy alder med i dødsfallene.
For hver ny studie som ble publisert ble dette bildet mer og mer tydelig: det var de eldre og de med relevante underliggende sykdommer/tilstander (diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, kroniske luftveissykdommer, fedme, osv.) som sto for nesten alle dødsfallene.
Likevel, når det gjaldt Afrika, nektet mediene å ta dette innover seg.
Alle som kan noe grunnleggende om Afrika vet at befolkningen der er mye yngre enn resten av verden fordi forventet levealder er mye lavere. En del av livsstilsykdommene vi har i vestlige land er heller ikke så fremtredende i mange deler av Afrika, for eksempel fedme og diabetes.
Burde det ikke være åpenbart at Afrika derfor ville bli mindre rammet av pandemien enn mange andre steder i verden? Til tross for dårligere helsevesen og en rekke andre utfordringer (fremst av alt HIV/AIDS) var ikke Afrikas befolkning i målgruppen for dette viruset.
Journalistene insisterte likevel på at Afrika kom til å bli veldig hardt rammet, på samme måte som de mente Norge kunne bli akkurat som Bergamo, Italia.
De klør seg i hodet, og klør, og klør…
La oss ta en tur gjennom arkivene til Aftenposten for å se hvordan deres journalister så den åpenbare forklaringen rett i trynet men nektet for at den var der.
Fem grunner til at koronaviruset kan bli katastrofalt for Afrika.
Mange har klødd seg i hodet de siste ukene og lurt på hvorfor Afrika mer eller mindre har sluppet unna koronaviruset. […] Ikke alt er mørkt, selvsagt. Covid-19 rammer de eldste hardest. Det er dårlige nyheter for Italia […] Afrika, derimot, har en ung befolkning med en medianalder på bare 19,7 år. […] Det kan også være at varm, fuktig luft bærer smitte dårligere enn kald, tørr luft.
– «Afrika holder pusten», 20. mars 2020, Joacim Lund, Aftenposten 2
For et halvt år siden fryktet forskere hva som ville skje når koronapandemien traff Afrika med full kraft. Nå klør de seg i hodet og lurer på hva som egentlig skjedde. […] Derfor spådde helseeksperter at ikke bare Sør-Afrika, men hele det sørlige Afrika ville bli veldig hardt rammet av pandemien. […] Men selv når forskere tar høyde for en slik underrapportering, sitter de igjen med tall som viser at mange afrikanske land ser ut til å slippe overraskende lett fra pandemien. […] Nok en mulig forklaring på de overraskende tallene kan være at de afrikanske landene har en ung befolkning. […] Frode Forland, fagdirektør ved Folkehelseinstituttet, er imidlertid av en litt annen oppfatning. – Jeg tror at den unge befolkningen er den viktigste forklaringen, sier han.
– «Hvorfor er det så lite koronasmitte i Afrika? Nå undersøker forskerne en overraskende teori», 17. september 2020, Gunnar Kagge, Aftenposten 3
Pandemien så ut til å ha spart landene sør for Sahara. Eksperter som tidlig i
pandemien hadde kommet med mørke spådommer for Afrika, klødde seg i hodet. […] Men når man likevel tok høyde for en underrapportering, så det fortsatt lyst ut. […] Nok en forklaring handlet om at mange land har en svært ung befolkning. […] Afrikas største problem er likevel mangelen på vaksiner.
– «Under én prosent av afrikanerne er fullvaksinerte. Det kan få fatale følger.», 2. juli 2021, Sofie Grønntun Nilsen og Gunnar Kagge, Aftenposten 4
Det har vært et av pandemiens store mysterier. Hvorfor er de fattige landene i Afrika blitt så mye mildere rammet av covid-19 enn de rike landene i Europa og Nord-Amerika? […] Et kontinent der nesten ingen er gamle […] Tilsvarende er det mange flere som er eldre i Vest-Europa enn i Afrika. Eldre er mer utsatt for sykdom ved korona. […] Men det er ikke noe stort poeng å vaksinere en veldig ung befolkning hvis nesten alle har hatt korona, sier Syse fra SSB.
– «Lav koronasmitte i Afrika har vært en gåte. Nå kan den være løst.», 21. februar 2022, Tor Arne Andreassen 5
Hadde svaret på «gåten» hele tiden
Fortellingen til Aftenposten har altså vært at eksperter klør seg i hodet over de overraskende lave COVID-dødsfallene fra Afrika og at det er et stort mysterie hvorfor dette skjer – men likevel er det viktig å vaksinere alle i Afrika!
Samtidig har Aftenposten hatt fasit på hvorfor dette skjer og hvorfor det slettes ikke er noen gåte eller mysterium: Afrikas befolkning har en mye yngre befolkning enn de fleste andre steder i verden, som betyr at relativt få er utsatt for å dø av COVID.
Hvorfor denne tåpelige kabukidansen der man har svaret men later som man ikke har det? Hvorfor insisterer man på at Afrika sårt trenger vaksiner når det er åpenbart for alle som vil se at behovet for Afrika er svært lite sammenlignet med andre land?
Hvorfor insisterer man på at COVID er like farlig for Afrika og at Afrika bør prioritere det på samme måte som oss andre, til tross for at de har en rekke andre problemer som tar livet av mange fler og som rammer de yngste?
Det oppsto en debatt mellom Gunnar Tjomlid og Pål-Henrik Hagen på slutten av 2021 som belyser de forskjellige sidene ved denne saken: Tjomlid tviholder på fornektelsen om COVID og Afrika samtidig som han mener han står på side med vitenskapen, mens Hagen har stått på side med vitenskapen hele veien og blir idiotforklart.
Til tross for at en fagdirektør i FHI sa allerede i september 2020 at ung alder var den viktigste forklaringen på at Afrika rammes mye mindre av COVID enn andre steder, skriver Tjomlid et innlegg 3. oktober 2021 6 med tittelen: «Mange tror at Afrika har klart seg bra under covid-pandemien. Det er dessverre fryktelig feil.»
Underrapportering forklarer bare noe av «overraskende» lave dødstall
Tjomlid klamrer seg fast til faktum at det foregår en større underrapportering av tilfeller og dødsfall i Afrika sammenlignet med Europa, og at vi derfor ikke kan stole på tallene derfra.
Men det er ingen som stoler på tallene.
Poenget er at selv om det foregår heftig underrapportering i Afrika, så må mørketallene være så radikalt store for å gjøre opp forskjellen at det er absurd å tro at dette er tilfellet, og robust nok forskning som er gjort på dette har ikke kunnet påvise dette.
Etter å ha først servert en rekke anekdoter innrømmer Tjomlid at det bare er anekdoter, og slår i bordet med en studie som viser, i følge Tjomlid, «alle data peker i retning av at disse åpenbart er mange ganger høyere enn de offisielle tallene.»
Ja, det har jo vært åpenbart hele veien. Men det forklarer ikke hvorfor afrikanske land, til tross for voldsom underrapportering, er milevis unna tallene til mange europeiske land.
I den siste artikkelen fra Aftenposten fra februar 2022 henvises det til en studie som har undersøkt dødsannonser i Kenya for å estimere hvor mye dødeligheten har økt under pandemien. Til tross for at denne økningen vil inkludere alle dødsfall som er skapt av strenge smitteverntiltak, vil det estimerte antallet underrapporterte døde tilsi at Kenya har en dødelighet på omtrent det dobbelte av Norge – hvis alle dødsfallene tas til inntekt for COVID, noe vi vet ikke er riktig.
I beste fall for teorien til Tjomlid betyr det at Kenya har en reell COVID-dødelighet som er lavere enn nesten alle europeiske land utenom de nordiske. I verste fall for hans teori betyr det at Kenyas COVID-dødelighet ligner på Norges, blant de laveste i verden.
Skal hele Afrika vaksineres slik at Tjomlid kan føle seg trygg?
Likevel mener Tjomlid at Pål-Henrik Hagen tar helt feil om alt når det gjelder COVID og Afrika, og at afrikanerne har et like stort behov for vaksiner som oss. Det gir bare mening hvis man ignorerer etablert vitenskap – som har vært tilgjengelig og blitt bekreftet igjen og igjen siden februar 2020 – om hvem som rammes av COVID.
Tjomlid går enda lengre enn mediene i denne saken, ved at han kommer med indirekte kritikk av at de har hevdet at Afrika i det hele tatt har sluppet billig unna under pandemien. Han skriver i desember 2021 7:
Det har vært skrevet utallige artikler om «mysteriet Afrika» hvor covid skal ha vært så uproblematisk. Dette har vært mainstream.
Der Tjomlid mener «mysteriet» ikke finnes fordi Afrika visstnok har vært svært hardt rammet av COVID, er Pål-Henrik Hagens kritikk 8 er at det ikke fantes noe mysterie fordi vi har hatt svaret på det hele veien.
Afrika har vært relativt mindre rammet av COVID enn andre land hovedsakelig på grunn av lav alder i befolkningen, til tross for mange andre forhold som trekker risikoen opp – akkurat som fagdirektør Forland fra FHI sa i september 2020.
Tjomlid mener derimot at Afrika ikke har vært mindre rammet av COVID og at dette er en myte som mediene har spredt, ene og alene basert på at tallene til afrikanske land er dårlige.
Jeg tror misforståelsen oppstår fordi Tjomlid ikke ser på totalen og bare ser på bruddstykker, for eksempel dette:
Risikoen ved covid-19 er altså høyere for en 30-åring i lavinntektsland enn i høyinntektsland. Så covid-19 er derfor ikke mindre farlig i Afrika. Tvert imot er den et større problem enn her, selv om de totale dødstallene følgelig ikke viser dette.
Ja, risikoen for COVID blant yngre i lavinntektsland kan være høyere enn i høyinntektsland, men hvor mye høyere? Det er faktorer som trekker i flere retninger. Og gjør denne angivelige høyere risikoen blant de yngre opp for den voldsomme risikoen blant de eldste som er fraværende i Afrika?
Når forskjellen i risiko mellom de yngre og de eldste er en faktor på 100 eller mer, så er det åpenbart at en liten økning i risikoen blant de yngre på grunn av dårlig helsevesen eller andre ting ikke vil gjøre opp for det.
Har du ikke noe særlig mennesker over 65 år, så har du svært få som er egnet til å bli alvorlig rammet av COVID, det er virkelig så enkelt, og det har forskningen vært krystallklar på i hele 2 år.
Å fortsatt benekte at dette spiller en rolle for den totale byrden COVID utgjør på en befolkningsgruppe blir dermed bare vitenskapsfornektelse.
Et unyansert og meningsløst likhetsideal
Det aller viktigste for Tjomlid og mange andre er å dyrke den egalitære ideen om at «alle» trenger koronavaksine slik at vi alle er like og ingen blir utelatt, helt uten hensyn til hvem som egentlig trenger den, og uten hensyn til at risikoen for alle er langt fra lik.
Skjult i dette tilsynelatende «gode» synet er en nevrotisk flokkmentalitet hvor man ønsker å unngå at noen «vet bedre» enn resten ved å gjøre noe annet, at ingen kan ende opp med skyld og ansvar for å ha tatt feil fordi man er i samme båt.
Sannheten om hvorfor Afrika blir relativt lite rammet av COVID slår store sprekker i skremselspropagandaen som har blitt brukt til å underbygge myten om at vi alle er i livsfare dersom ikke alle tar vaksinen – derfor må sannheten fornektes for å beskytte narrativet.
Når det gjelder Afrika er den store afrikanske elefanten i rommet at alle tiltakene som har blitt praktisert i hele verden, ikke bare Afrika, medført enorm unødvendig lidelse blant en befolkning som i utgangspunktet var mindre utsatt for sykdommen.
Enorme ressurser har blitt fjernet fra behov som afrikanere har i mye større grad enn andre steder i verden for å «bekjempe» et problem som rammer vestlige samfunn mer enn afrikanske.
Vi vil aldri få vite noen ordentlig fasit på dette, som nok passer Tjomlid og mediene godt etter som det er de som har drevet frem denne harmen mot afrikanere ved å kolonisere Afrika med sin egen skremselspropaganda.
Create your profile
Only paid subscribers can comment on this post
Check your email
For your security, we need to re-authenticate you.
Click the link we sent to , or click here to sign in.