En historie om en krigskolonne

Vestlige medier hevder at russerne sitter fast med en lang militærkolonne nord for Ukrainas hovedstad. Hvor mye av dette er bare spekulasjon?

Aftenpostens forside 4. mars proklamerte en havarert offensiv mot Kyiv, en svær russisk militærkolonne som hadde møtt på en rekke problemer og stanset helt opp.

Samme historie har flydd rundt overalt i internasjonale medier siden 28. februar da satellittbilder fra Maxar først viste omfanget av militærkolonnen. Til å begynne med var man svært bekymret over denne kolonnen, slik man kan lese av dekningen til The Guardian fra 1. mars.

I dagene som fulgte kom amerikanske og britiske forsvarsdepartement med uttalelser om at det kunne se ut som militærkolonnen hadde stoppet opp og fått problemer, eller opplevd motstand fra ukrainske styrker. Den ene teorien tok den andre.

Aftenposten distillerte dette ned til en liste på fire teorier som kunne forklare hvorfor kolonnen hadde stoppet opp, som de publiserte først på nett kvelden 3. mars.

Hvor er kolonnen, egentlig?

Men la oss begynne med det mest grunnleggende i saken: Har kolonnen faktisk stanset opp?

Om det bruker Aftenposten og andre kilder «weasel words» for å komme rundt et ubeleilig faktum: de aner ikke.

Aftenposten, etter å ha først konstatert i overskrift og ingress at kolonnen har stanset helt opp, er litt mer usikker i artikkelteksten:

Men de siste tre døgnene har kolonnen nesten ikke beveget seg. I stedet står den mektige russiske angrepsstyrken tilsynelatende fast på dårlige veier, i skogsområdene 30 kilometer nord for hovedstaden. […] I over tre dager har kolonnen tilsynelatende stått stille.

En forsidesak presenterer fire teorier på noe som de ikke engang vet stemmer.

Grunnen til at de ikke vet er at de siste satellittbildene tatt fra området er fra 28. februar; tungt skydekke siden da har gjort det umulig å få tatt nyere bilder, et skydekke som ikke ser ut til å løsne seg før denne uken.

Mediene har bestemt seg for at de siste satellittbildene de har viser siste status, selv om de er flere dager gamle. I sak etter sak viser de til bildene fra 28. februar og lurer leserne til å tro at bildene viser at kolonnen fortsatt står der.

Men la oss for moro skyld si at kolonnen i det vesentlige har stanset opp. Hva er teoriene på dette basert på?

Første teori: logistikk- og utstyrsproblemer

«Tomt for drivstoff og ødelagte dekk» er Aftenpostens første teori. Hva er kildene til teorien?

Den ene kilden er spekulasjon fra USAs forsvarsdepartement, som jo ikke akkurat er en nøytral kilde i denne saken, og som uansett ikke viser til noe bevis.

Oscar Jonsson, en svensk forsker, brukes også som kilde på dette, selv om han også bare spekulerer ut fra USAs spekulasjon.

Neste kilde er sosiale medier, hvor det angivelig spres bilder som kan dokumentere tilfeller av at dette har skjedd. «Ektheten av bildene er ikke bekreftet» konstaterer Aftenposten tørt.

Den første teorien er altså helt uten bevis.

Andre teori: Trafikkork

En forsker ved Sjøkrigsskolen i Bergen, Tor Ivar Strømmen, får spekulere fritt om at russerne har undervurdert veinettet i Ukraina og at de da sitter fast på veiene. Strømmen mener at det er ganske dårlige veier og at Russland har vært tvunget til å kjøre på veiene og ikke i terrenget grunnet myk gjørme.

Alt sammen er ren spekulasjon, og det forklares ikke hvorfor russerne skulle foretrekke å kjøre ute i terrenget fremfor på veinettet hvis de skulle ta seg raskest mulig frem.

Hos andre nyhetskilder brukes ymse bilder av stridsvogner og lastebiler som setter seg fast i gjørme som bevis på dette, men ingen av dem bekreftes som noe med denne kolonnen å gjøre. En del av det baserer seg på vansker tyskerne hadde under 2. verdenskrig, antagelig lenge før veinettet som er der i 2022 fantes.

Den andre teorien er altså helt uten bevis.

Tredje teori: Umotiverte russiske soldater

Ed Arnold, forsker ved tenketanken Rusi, får fritt spekulere i at den sakte fremgangen til kolonnen skyldes dårlig kampvilje hos russerne.

– Moral blant soldatene rapporteres å være lav, hevder Arnold, uten at noen kilde opplyses om disse rapportene.

– Russerne virker uforberedte på den type kamper som de har måttet stå i, sier også Arnold, igjen uten å peke ut noe konkret som skulle gjelde denne kolonnen.

– Så langt har de underprestert, hevder Arnold, uten at det oppgis noe konkret fasit på hva russerne skal ha prestert, hvor, eller hvordan, for at det skal tas til inntekt for dårlig kampvilje hos russiske soldater.

Den tredje teorien er altså helt uten bevis.

Fjerde og siste teori: Ukrainske motangrep

Kilde på at ukrainske angrep har fått det til å stoppe opp for kolonnen kommer fra det britiske forsvarsdepartementet og Ukrainas militære etterretningstjeneste. Men heller ikke her har man noe konkret å vise til.

Aftenposten forsøker å navigere det vanskelige terrenget:

Men det er uklart hvor omfattende angrepene i realiteten har vært. Mye tyder på at de er av mindre karakter. De kan likevel ha stor effekt, nettopp fordi kolonnen er så enorm.

Oppsummert: vi vet egentlig ingenting, men det kan ha gitt stor effekt dersom det stemmer.

Samtidig er mediene samstemte i én ting: militærkolonnen har stort sett fått være i fred, som kan tyde på at Ukraina ikke har kapasitet eller vilje til å angripe med luftforsvaret sitt.

Tidligere sitert ekspert Strømmen sier til Aftenposten at han ikke skjønner hvorfor de ukrainske angrepene på kolonnen uteblir, da den utgjør et enormt og lettvint bombemål.

Til slutt vedgår Aftenposten at kolonnen kommer til å omringe og beleire Kyiv til slutt.

Skal vi prøve annet enn pro-ukrainsk ønsketenkning?

Aftenposten har altså servert oss en forsidesak hvor overskrift og ingress ikke støttes opp av teksten i saken, og teksten i saken er nesten utelukkende basert på spekulasjon, som oftest fra militære kilder på Ukrainas side i konflikten.

Motivet syns å få leseren til å tro at det går dårlig for den russiske planen for å invadere og beleire Ukraina og hovedstaden Kyiv.

Men stemmer det?

Jeg er ingen ekspert på dette temaet, men det går an å gjøre seg noen alternative tanker om hva som foregår her.

Den mest åpenbare alternative teorien for meg blir at russerne bygger opp en enorm mengde med kjøretøy som kan innta Kyiv etter en kommende runde med bombeangrep, for å kunne få full kontroll over byen omgående etter viktige mål er angrepet.

En av feilene USA gjorde under Irak-krigen var at bombeangrepene på byer og hovedstaden i Irak var så effektive mot Saddam Husseins hærstyrker at det oppsto et maktvakuum før nok amerikanske kjøretøy og soldater hadde kommet fram. Militæret til Saddam forduftet langt fortere enn USA hadde sett for seg og denne suksessen førte til en langt vanskeligere situasjon når de da ikke kunne ta kontroll med nok soldater og utstyr umiddelbart.

Venter Russland bare på riktig tidspunkt før de går inn i Kyiv?

Den psykologiske kampen om Kyiv

Et annet element her er den psykologiske krigføringen som pågår mellom partene. Den opprinnelige rapporten fra The Guardian 1. mars kan ha oppnådd noe av det Russland ville med denne kolonnen: spre en oppfatning blant ukrainerne om at det bare var å overgi seg fordi det kom en massiv styrke innover i landet.

At det flere dager etterpå ikke hadde kommet noen rapporter om at den lange konvoien hadde blitt bombet i stykker bygger også opp under et inntrykk av at Ukraina faktisk ikke kan forsvare seg mot dette og at det bare er snakk om tid før Kyiv faller.

Derfor kan NATO-kilder ha forsøkt å påvirke i andre retning, samtidig som de tar en svær bøtte med forbehold om at de egentlig ikke vet noen ting om hva som foregår på bakken.

Hvis man går enda mer alternativt til verks kan man tenke seg at Russland ønsket å fremme historier om at de sliter på vei inn i Kyiv, nettopp for å bygge ned NATO og Ukrainas forventninger, for så å overraske etterpå.

Jeg blir uansett svært lite overrasket hvis Russland nå denne uken utfører massive bombeangrep mot Kyiv omegn og deretter beleirer byen med alle kjøretøyene fra den ventende militærkolonnen.

Når Aftenposten lar spekulasjonen flyte fritt og boble opp til forsiden i det som virker å være en øvelse i pro-ukrainsk propaganda, skjønner jeg ikke helt hensikten med dette når realitetene på bakken uansett vil hente dem inn på sikt.

Det er ikke pressens oppgave å spre propaganda på vegne av de man ønsker skal vinne en konflikt, men å objektivt rapportere om hva forholdene faktisk er eller å være ærlige på at man faktisk ikke vet så godt hva som foregår.

Skydekket over Kyiv omegn bryter snart og vi vil straks få vite hvor militærkolonnen befinner seg – og om de har bare stanset som del av planen for å ta Kyiv eller om de virkelig har satt seg fast.