Cochrane: fortsatt tvilsomt at munnbind har effekt mot spredning av luftveisvirus

Akkurat som Anthony Fauci meddelte Obamas tidligere helseminister i en privat e-post februar 2020.

30. januar 2023 oppdaterte Cochrane Library sin gjennomgang av faglitteraturen om fysiske tiltak mot spredning av luftveisvirus. Deres konklusjon om hvorvidt munnbind av forskjellige typer fungerer mot spredningen av koronaviruset og influensavirus var uendret fra 20. november 2020:

Vi er usikre på hvorvidt bruk av munnbind eller N95/P2-masker hjelper mot spredningen av luftveisvirus basert på studiene vi har evaluert.

De evaluerte studiene basert på to konkrete utfall: registrert sykdom av luftveisvirus, og prøvebekreftet sykdom av luftveisvirus. I begge tilfeller kunne man ikke avvise nullhypotesen, altså at det ikke hadde noen effekt, fordi denne var godt innenfor 95 prosent konfidensintervall.

Til tross for at Cochrane kom frem til akkurat det samme rett etter det amerikanske presidentvalget i 2020, har denne konklusjonen blitt satt til side av mange fordi den ikke inkluderte noe særlig studier om COVID.

Nå inkluderer utvalget av studier flere hvor COVID også er studert, og man kommer altså frem til samme konklusjon som før.

Den danske studien om dette, som er den eneste randomiserte kliniske studien som har testet hvorvidt munnbind som et isolert tiltak spilte noen rolle for om folk ble smittet og fikk COVID, var ikke med i forrige oppdatering da den ble offentliggjort bare to dager før – men nå er denne med i grunnlaget.

Jo, vi har hele veien visst at munnbind ville ha tvilsom effekt

Vi er altså tilbake til start: vi har ikke noe vitenskapelig grunnlag for å mene at munnbind har noen vesentlig effekt for å stanse spredningen av COVID.

Til de som bruker «men det visste vi ikke så det var riktig å gjøre det for sikkerhets skyld» som bortforklaring, kan vi se hva den toneangivende Anthony Fauci skrev i fortrolighet til en tidligere kollega i februar 2020:

Munnbind er egentlig for smittede personer for å forhindre dem fra å spre smitte til folk som ikke er smittet fremfor å beskytte ikke-smittede fra å bli smittet. Det typiske munnbindet man kjøper på apoteket er ikke effektiv mot virus, som er små nok til å komme gjennom materialet. Det kan muligens gi en beskjeden effekt mot å beskytte mot ekle dråper hvis noen hoster eller nyser på deg.

Når det samlede fagkunnskapen om bruk av munnbind tyder på ingen vesentlig effekt, så tilsier det også at påbud om å bruke munnbind ikke har noen effekt, og i verste fall kan gi motsatt effekt. I Norge og mange andre land ser man ingen bevist sammenheng mellom munnbindpåbud og utviklingen av det reelle smittenivået, gjennom flere runder av slike påbud gjennom pandemien.

Faren ved slike påbud er at de bidrar til at folk endrer atferd ellers og driver med såkalt risikokompensasjon: når de føler seg tryggere, tar de på seg mer risiko.

Påbud kan gi negativ effekt

Mitt beste eksempel på det når det gjelder COVID-pandemien er et scenario der en person har holdt seg hjemme og unngått offentlig kommunikasjon eller å være sammen med andre mennesker fordi de er redd for å bli smittet. Når påbud om munnbind kommer, kan slike personer plutselig føle seg trygge på å være mer ute blant folk, i den tro om at munnbindet kommer til å beskytte dem.

De kompenserer risikoen sin fordi de føler seg trygge, og ender opp med netto mer risiko fordi tiltaket de føler seg trygge av enten ikke har noe reell effekt eller effekten ikke er stor nok sammenlignet med den økte risikoen de har tatt på seg.

Fenomenet er grunnen til at påbud om å bruke sykkelhjelm har vist seg å ikke gi noen nettogevinst: når folk tar på seg sykkelhjelm føler de seg tryggere og kompenserer ved å sykle fortere eller mer vågalt enn de ellers ville gjort, som da fører til at de havner i fler ulykker enn om de ikke hadde på seg hjelm. Hjelmen vil begrense skaden i noen ulykker men være irrelevant i andre mer alvorlig ulykker.

Nei, vi «må» ikke alltid foreta oss noe

Den emokratiske tanken om at slike påbud alltid er en god idé fordi motivasjonen er god og den tiltenkte effekten er ønskelig, ødelegges av hvordan de fungerer i praksis, fordi mennesker ikke oppfører seg slik man ønsket seg med tiltaket.

FHI gjennomfører en studie om bruk av briller og COVID-smitte, og man kommer nok til å fortsette å studere hvorvidt tiltak som munnbind kan tenkes å fungere. Utfordringen er at det er ekstremt vanskelig å lage og gjennomføre robuste nok studier til å finne ut av dette, og erfaringene så langt tyder på at slike tiltak ikke bidrar noe vesentlig.

Når den dokumenterte effekten uteblir må man se dette opp mot de negative sidene ved bruk av munnbind, spesielt på den måten samfunnet ble påvirket under pandemien og menneskeheten gikk rundt som anonyme zombier.

Politisk handlet disse tiltakene om å kle seg med handlekraft og teste befolkningens lydighet overfor myndighetene. Dette er totalitære impulser som vi ikke bør ta så lett på, for denne type lydighetsøvelser kan misbrukes i fremtiden til langt mer enn bare å oppnå kortsiktig økt oppslutning på meningsmålinger.