Fortsatt uviss effekt av ivermectin mot alvorlig COVID

En ny kunnskapsoppdatering fra British Medical Journal svekker sannsynligheten for effekt av ivermectin mot dødsfall og innleggelse fra COVID.

Ikke siden april 2021 har British Medical Journal oppdatert sin løpende systematiske kunnskapsgjennomgang om en rekke medisinske behandlinger man tester for effekt mot COVID – inntil forrige måned.

I slutten av juli 2022 kom det endelig en oppdatering, som viser dårligere men fortsatt netto positiv effekt og sikrere sannsynlighet for den omstridte COVID-behandlingen ivermectin.

Forrige sammensatte tall fra BMJ i april 2021 viste 103 per 1000 bedring for dødsfall og 32 per 1000 bedring for innleggelse ved bruk av ivermectin. Tallet på dødsfall mente de var svært usikkert, mens tallet for innleggelse var med lav sikkerhet.

Nå i juli 2022 er tallet 41 per 1000 for dødsfall og 18 per 1000 for innleggelse, nå begge to satt til lav sikkerhet (opp fra svært lav):

Det vil nok irritere Gunnar Tjomlid å si det, men den samlede effekten ivermectin har på dødsfall og innleggelse fra COVID er altså positiv, mener BMJ – men effekten er altså for usikker på grunn av lite robuste forskningsfunn.

For dødsfall går 95 prosent konfidensinterval mellom -7–77 for effekt mot dødsfall, og -7–32 for innleggelse. Man kan altså ikke utelukke at ivermectin er forbundet med en aldri så liten negativ effekt mot dødsfall og innleggelse, derfor kan man ikke si at ivermectin har en klar positiv effekt.

Til sammenligning mener BMJ-metastudien at «JAK inhibitors» har en klar positiv effekt mot COVID-dødsfall, med solid sannsynlighet. Estimatet for effekt av denne behandlingen er 44 per 1000 (ganske likt for ivermectin med 41), men konfidensintervallet for denne behandlingen er 20–64, altså utelukkende positiv. BMJ-metastudien mener også at forskningsresultatene for denne behandlingen er langt mer robuste enn de for ivermectin samlet sett.

Til tross for at estimatet på effekten mot spesielt COVID-dødsfall stadig har vært positivt for ivermectin i BMJ-metastudien, har Tjomlid og andre som ham vært opptatt av å hevde at ivermectin ikke fungerer, og trekker stadig frem «dårlige studier» for å bortforklare positive funn.

I juli har enda en metastudie blitt publisert i BMC Infectious Diseases som viser omtrent det samme som den i BMJ: netto positiv effekt av ivermectin mot COVID-dødsfall men forskjellen er ikke statistisk signifikant.

Tjomlids konklusjon om ivermectin da han skrev et blogginnlegg full av stråmannsargumenter og feilrepresentering av det jeg har skrevet om temaet, var:

Med andre ord: Dataene spriket. Men generelt sett så det ut til at de mer robuste studiene fant negative resultater, mens de dårligere studiene i blant fant positive resultater.

Hvordan kan dette stemme når totalvurderingene av ivermectin mot COVID-dødsfall i metastudiene hos BMJ og BMC er usikkert men positivt?

Det triste med sånne som Tjomlid er at han og jeg egentlig er enige om hva forskningen viser om ivermectin så langt: at man ikke kan påvise en positiv effekt mot COVID-dødsfall eller -innleggelse.

Forskjellen mellom Tjomlid og meg er at jeg evner å kritisere dem som sprer feilaktig propaganda om ivermectin fordi de er så redde for å bli oppfattet på lag med dem som hevder at ivermectin har en klar effekt.

Stemples desinformasjon for å unngå debatten

Tjomlid har anklaget meg en rekke ganger for nettopp det, med løgner som at jeg «hevdet at legemiddelet ivermektin burde brukes mot COVID-19». Det har jeg aldri sagt eller ment, og mener fortsatt ikke.

Likevel pågår det nå en redigeringskrig og diskusjon på en Wikipedia-side om «Desinformasjon om COVID-19» hvor denne løgnaktige fremstillingen av meg om ivermectin fremmes og brukes som forsvar på at jeg bør inkluderes på den siden.

Wikipedia-brukeren «cavernia» – som er den som opprinnelig førte meg opp på denne Wikipedia-siden – fører en argumentasjon som er slående lik den Tjomlid har brukt en rekke ganger. Brukeren bruker Tjomlid som kilde på at «det som ble skrevet om ivermektin er desinformasjon»:

Gunnar Tjomlid har gått gjennom artikkelen om ivermektin og påpekt de store logiske bristene i hypotesene som fremsettes.

Tjomlid har lenket tilbake til denne Wikipedia-siden som bevis på at jeg driver med desinformasjon:

Ja, Gooding er til og med nevnt eksplisitt som eksempel på norsk spreder av desinformasjon på Wikipedia-siden om «Desinformasjon om Covid-19″. Kanskje han burde ta hintet snart.

Grunnen til at Wikipedia-siden anklager meg for desinformasjon er et innlegg fra Tjomlid; Tjomlid peker tilbake på Wikipedia-siden som kilde på at jeg driver med desinformasjon. Det foregår altså en absurd sirkelargumentasjon hvor løgner om meg blir beviset på løgner om meg.

Hvorfor gjør Tjomlid og andre sånt (om ikke «cavernia» er Tjomlid, da)?

Flokkdyr er livredd for å bli fryst ut av flokken

Denne redselen for å bli satt i bås med alternativbevegelsen og ytre høyre om ivermectin gjør at Tjomlid går for langt i å hevde at det ikke finnes vitenskapelig grunn til å tro at ivermectin virker mot COVID i det hele tatt.

Der jeg er agnostisk om hvorvidt ivermectin fungerer mot alvorlige utfall av COVID – i tråd med det BMJ og Cochrane har kommet fram til så langt – er Tjomlid militant ateist.

Tjomlid mener hele fokuset på ivermectin er blitt kokt opp av «falske skeptikere»:

Disse menneskene er ikke opptatt av medisin og forskning, og enda mindre om hvordan vi mest effektivt kan forebygge eller behandle covid-19. De er opptatt av å være kontrære og å kaste seg over enhver hype som de lukter at etablerte fagmiljøer er kritiske til. Fordi da kan de fremstå som «de egentlige skeptikerne». De som tør å kalle en spade for en spade, og som ikke lar seg kue av politisk korrekthet!

Det står i sterk kontrast til grunnlaget lederen for det kliniske PRINCIPLE-studien hos Oxford har brukt for å inkludere ivermectin i deres etterforskning av medisiner mot COVID:

Ivermectin is readily available globally, has been in wide use for many other infectious conditions so it’s a well-known medicine with a good safety profile, and because of the early promising results in some studies it is already being widely used to treat COVID-19 in several countries. By including ivermectin in a large-scale trial like PRINCIPLE, we hope to generate robust evidence to determine how effective the treatment is against COVID-19, and whether there are benefits or harms associated with its use.

Tjomlid har aldri nevnt PRINCIPLE-studien fordi den ruinerer hans påstander om at bare «falske skeptikere» og «ytre høyre» er opptatt av å finne ut om ivermectin fungerer mot COVID.

Det går en helt saklig og vitenskapelig fundert rød tråd fra in-vitro funnet tidlig i 2020 som indikerte at ivermectin kunne fungere antiviralt mot det nye koronaviruset, til kliniske forsøk på å teste dette ut, til de som hadde troen på at dette kunne være en behandling mot alvorlige utfall av COVID nettopp fordi positive men usikre forskningsfunn kunne tyde på dette.

Vi ser dette fenomenet igjen og igjen i samfunnet og samfunnsdebatten: Frittenkende og kritiske personer som stiller spørsmål ved etablerte sannheter basert på saklige og vitenskapelige forhold, som blir svartmalt av personer som slavisk bare forholder seg til det pressen har sagt er sant til enhver tid – uansett hva fakta tilsier.

Samtidig helgarderer Tjomlid seg ved å si at ivermectin kan vise seg å ha effekt mot COVID:

Så hvor står vi da? Det er ikke helt utenkelig at ivermectin kan virke litt. Det har tross alt en antiviral effekt i høye nok doser.

Det er ikke helt utenkelig, sier han, samtidig som han svartmaler absolutt alle som tenker seg at det kan det, basert på forskningsfunn som totalt sett så langt er hovedsakelig positive, men for usikre til å konkludere.

En tragedie dersom ivermectin viser seg å ha effekt mot COVID

Forhåpentligvis vil PRINCIPLE gi oss et mer robust svar på hvorvidt ivermectin fungerer mot alvorlige utfall av COVID. Hvis PRINCIPLE kommer frem til et positivt resultat for ivermectin, får pressen og sånne som Tjomlid et enormt forklaringsproblem.

For hva er grunnen til at myndigheter og fagmiljøer rundt om i verden ikke kastet seg på for å teste ut ivermectin mot COVID i stor nok skala til å produsere robuste funn etter in-vitro forsøket viste positiv effekt i 2020?

Pressen og sånne som Tjomlid har motarbeidet ivermectin alle steg langs veien fordi det ikke passet med den eneste korrekte sannheten de ville tro på, narrativet at det skulle være vaksinen som hjalp oss ut av pandemien. Ikke minst fordi det var «ytre høyre» som foreslo det, og da må de naturligvis mene det motsatte – uansett hva fakta tilsier.

Egne narrativer betyr mer enn menneskeliv

Jeg skjønner ikke at journalister og Tjomlid tør å havne i en situasjon der de har aktivt vært med på å dysse ned og trenere utredningen av et potensielt effektivt legemiddel mot COVID, dersom PRINCIPLE viser positiv effekt av ivermectin. Da vil de i så fall ha gjort dette ene og alene for å beskytte egne verdensbilder og opprettholde egne fiendebilder.

Den iboende egoismen i slik atferd er påfallende, noe jeg tror Tjomlid er klar over siden han projiserer denne over på meg:

Med andre ord: De vil ha retten til å spre desinformasjon fordi de føler seg modige og viktige når de tør å skrive og si ting som er det reneste vås ettersom de vet de vil bli kritisert for det. Det er en merkverdig egoisme som dessverre allerede har kostet mange liv.

Det er ifølge Tjomlid egoisme fra meg å mene det samme som en kunnskapsgjennomgang fra BMJ om ivermectin, og det samme som har ledet til at Oxford gjennomfører en studie for å få klarhet i hvorvidt ivermectin fungerer mot COVID.

Heldigvis for Tjomlid kan han føre en monolog på bloggen sin der hverken gjennomgangen i BMJ eller Oxfords PRINCIPLE-studie finnes.

For Tjomlids del håper jeg at PRINCIPLE konkluderer med at ivermectin ikke fungerer mot COVID, ellers er jeg redd hans skjøre verdensbilde om egen fortreffelighet sammenlignet med kritikere som meg vil falle helt i grus.

Det sagt, så løser han nok det fint ved å fortsette å ikke forholde seg til at PRINCIPLE-studien finnes.