Harris–Trump ligner på Clinton–Trump
Med en drøy måned igjen til presidentvalget viser flere parametere at vi går mot en gjentagelse av det som skjedde i 2016.
Mens pressen stadig lar seg forføre av de nasjonale oppslutningstallene og at Harris nå leder med 2–3 prosentpoeng avhengig av hvilken modell man bruker, er det en rekke underliggende tall som varsler om fare på ferde for Harris-kampanjen.
I august skrev jeg om fem forskjellige måltall som burde gjøre Harris nervøs:
Det har gått 6 uker siden jeg skrev dette, men fortsatt har ingenting endret seg: Harris ligger dårligere an enn Clinton på samtlige måltall på dette tidspunktet i 2016.
Andelen amerikanere som mener ting går i riktig retning ligger på 28 %, som tilsvarer tallet da sittende president Trump tapte i 2020 (27 %) og da sittende parti tapte i 2016 (29 %). Som jeg påpekte i august, har ikke et regjerende parti klart å vinne valget dersom dette tallet ligger under 40 %.
Demokratene har fått et oppsving på målingene for hvor mange som sier de kan tenke seg å stemme på partiet ved kongressvalget, men marginen over Republikanerne (1,8 %) er fortsatt lavere enn den var i 2020 (6,2 %) og 2016 (3,5 %).
På den samlede marginen på målingene i de mest kritiske delstatene som kommer til å avgjøre hvilken kandidat stikker av med de nødvendige 270 mandatene, ligger Harris (-0,1 %) fortsatt dårligere an enn både Biden (3,7 %) og Clinton (1,7 %). Harris leder nå i bare 3 av 7 «vippestater», mens Biden ledet i henholdsvis 6 av 6 og Clinton i 4 av 6.
Harris leder nå tydeligere på de nasjonale meningsmålingene enn i august (+2 %), men fortsatt verre stilt enn Biden (+6–7 %) og Clinton (+3 %). Den eneste haken ved dette er at Harris’ oppslutning (48–49 %) er høyere enn Clintons var (44–47 %), avhengig av om man har med fler enn to kandidater på målingen. Samtidig er også Trumps oppslutning nå (46–47 %) høyere enn den var i 2016 (41–44 %).
Når det gjelder såkalt «favorability», hvor godt likt kandidaten er uavhengig av hvorvidt man har tenkt å stemme på dem, sliter Harris fortsatt med at hun har en lavere margin over Trump (+9) enn både Biden (+15) og Clinton (+10). Igjen er det en hake ved dette, da Harris er bedre likt (48 %) enn Clinton (42 %) totalt sett, men Trump gjør det nå (44 %) også bedre enn da (37 %) han stilte mot Clinton.
På slutten av podcasten med Henrik Beckheim sa jeg følgende:
Jeg er nok fortsatt skeptisk til at Harris kan vinne. Jeg må se på de parameterene jeg skrev om for noen uker siden for å se hvordan utviklingen har vært. Foreløpig ser det fortsatt ut som det er enten veldig jevnt eller historisk sett ut fra tidligere valg at det kan bli litt som 2016, at Trump får så vidt vunnet et par delstater og at han da klarer å vinne igjen.
Selv om både Nate Silver og 538s modeller tilsier en 56 % sannsynlighet for Harris-seier, sliter jeg litt med å se at dette skal holde helt i mål for Harris med de tallene jeg har nevnt. Modellene er veldig bundet opp i hvorvidt meningsmålingene er treffsikre, og om de har estimert riktig «house effect» per målingsbyrå.
Etter tv-debatten mellom Vance og Walz, hvor republikanske velgere og Trump-skeptiske konservative virker fyrt opp etter å ha sett Vance «in action», noe de ikke var etter Mike Pence debatterte mot Harris eller Kaine, sliter jeg enda mer med å se at Harris skal klare å dra dette i land.
Forholdene ligner alt for mye på 2016 til at Harris skal kunne sove godt om natten.