Hvorfor får denne klima-aktivisten laive som NRK-journalist?
Klima-aktivistene har ikke et politisk mandat, derfor skaper de seg et fiktivt mandat ved hjelp av en spørreundersøkelse.
Forrige måned forsøkte NRK å innbille oss at hverdagsrasisme er utbredt ved å bruke en spørreundersøkelse — ikke fagrapporter — som fasit, selv om ingen som svarte på den kunne vite den reelle fasiten på spørsmålet.
Til støtte for sitt tv-program «Oppsynsmannen» med Bård Tufte Johansen, har NRK nå kjøpt tilgang til en rapport fra Opinion som hevder å kunne bistå med å vite «hvordan du kan snakke om natur, miljø og klima på måter som engasjerer folk».
For den nette sum pålydende 25 000 pluss moms kan du også få tilgang til påstander om hva nordmenn vil når det gjelder «aktuelle dilemmaer knyttet til vern av natur versus sosial og økonomisk utvikling».
Unyansert spørreundersøkelse som fasit på folkeviljen
Joachim Waade Nessemo skriver om denne rapporten for NRK og serverer opp påstandene fra undersøkelsen og kobler inn alle de riktige politiske stemmene som vet å utnytte rapportens konklusjoner.
Nessemo konkluderer: «Undersøkingen viser at folk flest vil ta vare på naturen».
Venstres Ola Elvestuen siteres med samme konklusjon: «Det er bred enighet om at disse ødeleggingene nå må bli stoppet».
Opinions seniorrådgiver og fagsjef på bærekraft, Sunneva Kilsti, er kanskje ikke så overraskende helt enig i denne tolkningen: «Med klare flertall for vern framfor samfunnsgoder som veier, arbeidsplasser og tilgang på kritiske råstoffer, er det ifølge Opinion tydelig at folk mener det er viktig å ta mer hensyn til natur og matjord enn det som er tilfellet i dag».
Nessemo har funnet flere som er helt enig i hans tolkning av rapporten: «Tallene tyder på at folk vil ha en “helt annen og bedre” naturforvaltning, mener Sofie Marhaug i Rødt».
«Denne undersøkingen viser at regjeringen, Høyre og Frp er på kollisjonskurs med befolkningen» stemmer MDG-leder Arild Hermstad i via Nessemo.
Herved vedtatt: folk vil ikke lenger ha hytter, veier, arbeidsplasser og råstoffer men naturvern. Men er det virkelig så enkelt?
Klima-aktivist laiver som NRK-journalist
Nessemo er et interessant valg av NRK i denne sammenhengen.
I Vær Varsom-plakaten § 2.2 står det at NRK skal «verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet» og i § 2.3 «vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet».
En kjapp runde med googling viser at Nessemo har tidligere vært lokalpolitiker i Venstre, tidligere artikler han har skrevet har en tydelig klima-aktivistisk eim, og bacheloroppgaven han leverte hos NTNU, «Klimaskepsis og høyrepopulisme» levner liten tvil om hvor han står i klima-saken.
Innledningen til oppgaven viser at Nessemo er en «garden-variety» klima-aktivist på venstresiden:
I samme periode som klimakrisen intensiveres, blomstrer høyrepopulismen. Uttalelser og handlinger fra blant annet Trump i USA, Bolsonaro i Brasil, og passiv klimapolitikk her hjemme, med FrP som deltagende regjeringsparti, antyder at økt oppslutning til høyrepopulisme er dårlig nytt for klimakampen.
Nessemo legger så følgende påstand som premiss for oppgaven sin: «97% av forskere finner at klimaendringene er menneskeskapte (Cook et al., 2016).»
Men kilden hans sier jo ikke dette, den sier nemlig: «90%–100% of publishing climate scientists». Det er altså ikke 97 prosent av «forskere» som mener dette, men over 90 prosent av «publiserte klimaforskere», i følge Cook et al. Her har vi flere kilder til feil, blant annet at det kan være vanskelig/umulig å få publisert avvikende forskning om dette spørsmålet i tidsskrifter.
Stiller man klimaforskere spørsmålet om hvorvidt det har vært en oppvarming av kloden i det siste og at mennesker hovedsakelig er ansvarlig for dette, får man som regel mer nyanserte svar tilbake.
Her avslører Nessemo en iboende trang til å overdrive på vegne av klima-aktivismen fremfor å forholde seg til fakta. At han også kun fokuserer på Fremskrittspartiet i norsk sammenheng — til tross for at Senterpartiets politikk og velgere kan sies å være i samme bås — avslører en politisk slagside.
Burde ikke NRK informert leserne sine om at Nessemo har en bakgrunn fra politikken, og har levert en bacheloroppgave som tydelig viser at han har en slagside angående temaet han skriver om for dem?
Falske dilemmaer laiver som kunnskap om folkeviljen
Samspillet mellom mennesker og naturen er en vanskelig balansegang, som krever at man veier forskjellige hensyn og må vurdere konkrete forhold hver for seg. En så nyansert virkelighet er vanskelig å selge som et produkt — spesielt hvis målet er, som Opinion selv sier, å «engasjere folk».
Spørreundersøkelsen til Opinion har ingen reell vitenskapelig verdi da den er utformet som en serie med falske dilemmaer som respondenten skal ta stilling til og tvinges til å svare «riktig». Her tillates ingen nyanserte svar eller vurderinger, det hele blir nærmest redusert til et spørsmål om du vil verne natur eller ikke.
Selvsagt svarer de fleste at de vil verne naturen, gitt et slikt falskt dilemma.
Nessemo bruker spørsmålet om hyttebygging som brekkstang: «Bare en av ti ønsker mer hytter og oppdrett». Det falske dilemmaet presenteres rått:
Vil du verne natur eller bygge hytter? I ei spørjeundersøking frå Opinion vil 67 prosent verne naturen, mens 12 prosent er for meir hyttebygging. 21 prosent er usikre.
Men går det an å svare på noe så tåpelig som et spørsmål om man «vil verne natur eller bygge hytter»? Hva i all verden betyr det? Bygge hytter hvor, og hvor mange? Hadde man stilt et litt mer nyansert spørsmål med flere svaralternativer, kunne man sikret seg hvorvidt respondentene var bastante om hyttebygging.
«Ingen flere hytter bør bygges noe sted», «hytter bør bare bygges noen steder», «hyttebygging bør vurderes lokalt sak for sak», og mange andre alternativer for hva folk faktisk mener kunne fanget opp noe annet enn det klima-aktivistene vil ha ut av spørsmålstillingen: folk er imot hyttebygging!
Spørsmålet har også en uheldig sosial komponent i det at de fleste i Norge ikke eier hytte og kan dermed svare at de ikke vil ha flere hytter, i visshet om at utfallet ikke gjelder dem. Svarene kan dermed også tolkes som «jeg har ikke hytte, derfor bør ikke noen flere andre heller få det».
Vi vet altså lite om den virkelige motivasjonen bak svaret på dette spørsmålet, om det virkelig er naturvern det handler om, eller om det er andre grunner til at de svarer som de gjør.
For Nessemo og de andre klima-aktivistiske politikerne han siterer er slike nyanser irrelevante og uinteressante.
Formålet med bruken av slike undersøkelser er å påvirke befolkningen til å tro at befolkingen er mer bastante på klima-aktivistenes side, og at dette gir aktivistene et politisk mandat til å utøve mer restriktiv politikk.
Når de ikke har et politisk mandat til å gjennomføre politikken sin på Stortinget finner de trygghet i å konstruere sitt eget mandat via spørreundersøkelser som forteller oss fint lite om hva folket egentlig vil.