Kunnskapsløs ansvarliggjøring av USAs høyesterett for politiske avgjørelser
Det råder en akutt mangel på forståelse for rollen til dømmende makt blant norske journalister, aller mest når en kjennelse går i Trump eller Republikanerne sin favør.
«USAs høyesterett gir klarsignal til å håndheve forbudet mot transpersoner i militæret» het det fra NTB da USAs høyesterett avviste en anke mot en lavere instans sin avgjørelse om å reversere en enda lavere instans sin stans av Trumps endringer i reglene for hvem som er skikket til å være i det amerikanske militæret.
«Høyesterett i USA godkjenner Trumps forbud mot transpersoner i forsvaret» skrev VG på samme måte.
«USA: Høyesterett godkjenner utestengelse av transpersoner fra forsvaret» var Aftenpostens vri.
I realiteten har ikke USAs høyesterett tatt stilling til Trumps instruks om at personer med kjønnsdysfori ikke er egnet til militærtjeneste av hensyn til psykisk helse.
For det er ikke slik at høyesterett er en slags nasjonal foreldrefigur som er den som har siste ord i hva som er tillatt for de andre statsmaktene å gjennomføre.
Trump utstedte en presidentordre om endringer i hvem som ble ansett skikket til å utføre militærtjeneste, og hans forsvarsledelse hadde til hensikt å utføre dette.
Myndighetene ble saksøkt for dette, og en dommer krevde stans i utføringen av ordren inntil den hadde blitt rettslig behandlet.
Da myndighetene anket denne avgjørelsen, bestemte en høyere instans at ordren ikke skulle stanses mens saken ble behandlet. Denne avgjørelsen ble anket av de som hadde saksøkt staten, og det endte hos Høyesterett.
Høyesterett avviste anken, som betyr at lavere instans sin avgjørelse ble stående, altså at den lavere instans sin bestemmelse om å forhindre utøvende makt å gjennomføre sin egen ordre, ble avvist.
NTB og papegøyene i norsk presse får det til å virke som USAs høyesterett går god for Trumps politiske avgjørelse — men det er ikke dette som er deres rolle i saken.
Dømmende makt skal ta stilling til hvorvidt de andre statsmaktene har gått utover deres fullmakter, om noen har brutt loven, eller om de har gjort noe som ikke er i tråd med grunnloven. I mangel på en slik kjennelse, er det ikke dømmende makt sin rolle å blande seg opp i hva de andre statsmaktene finner på, derav «godkjenne» hva de gjør.
Hvis Kongressen vedtar en dum lov er det innenfor deres mandat så lenge den ikke bryter grunnloven. Hvis et søksmål mot denne loven blir avvist, er det ikke slik at dømmende makt har «godkjent» loven — de har avvist at loven inneholder noe som ikke er i tråd med grunnloven.
En slik ordlyd gir leseren inntrykk av at det er opp til dømmende makt å «godkjenne» lover fra lovgivende makt og ordre fra utøvende makt, og at de dermed kan ansvarliggjøres for at de har «latt» disse tingene skje.
Et annet eksempel fra 2022, da Roe v. Wade ble reversert: «høyesterettsavgjørelsen i USA om å la statene selv velge abortlovene.»
I realiteten kom retten fram til at det ikke fantes noen «rett» til å få utført abort i henhold til grunnloven slik domstolen kom fram til på 70-tallet, som da automatisk åpnet for at delstatene — i tråd med deres mandat i grunnloven — kunne regulere dette. Det er altså grunnloven i USA som «lar» delstatene regulere dette, så fremt det ikke finnes noe annet som forhindrer dette.
Dette står eksplisitt i 10. grunnlovstillegg:
The powers not delegated to the United States by the Constitution, nor prohibited by it to the States, are reserved to the States respectively, or to the people.
Statene hadde myndighet til å velge abortlover slik det står i grunnloven. Det var ikke Høyesterett som «lot» dem gjøre det.
Denne misvisende språkbruken er med på å undergrave troverdigheten og tilliten til dømmende makt og USAs høyesterett som institusjon fordi man feilaktig knytter utfallet av det de har kommet fram til, som om dette er noe domstolen selv har «valgt», som om det er en normativ erklæring fra deres side.
En korrekt gjengivelse av det som har skjedd er for eksempel: USAs høyesterett har avvist et krav om at Trump umiddelbart må stanses fra å nekte personer med kjønnsdysfori fra militærtjeneste under rettslig behandling av ordren.