NTB aper Demokratene om USAs statsgjeld

Selv EUs gjeldskrav ender opp i båsen «ytre høyre» når hele Norges propagandasentral kjører i gang PR-maskineriet på vegne av Biden og Demokratene.

«I denne verden kan ingenting tas for gitt unntatt død og skatt» sa en av USAs grunnleggere, Benjamin Franklin. Politisk krangling om skatt og gjeld kan nok innlemmes i dette ordtaket. Like bankers er det at NTB ikke aner hva de prater om når de skriver om det siste kapitellet i amerikansk gjeldshåndtering.

Finansdepartementet i USA har myndighet til å ta opp mer lån for å betjene USAs gjeld, men de må holde seg innenfor en gjeldsgrense som Kongressen vedtar. Nå nærmer USAs gjeld nok en gang grensen som ble vedtatt forrige gang, som betyr at grensen må heves for at USA kan ta opp mer i lån for å betale regningene sine.

USAs gjeld i forhold til deres brutto nasjonalprodukt er større enn de aller fleste land i verden og har blitt stadig verre siden finanskrisen i 2008. Stadige budsjettunderskudd og den eskalerende gjelden har blitt kilden til flere politiske krangler i USA, mellom de som vil få gjelden under kontroll og de som vil utsette smertefulle tiltak som må til for å gjøre det.

I EU er det en regel om at medlemsland skal holde seg til en statsgjeld innenfor 60 prosent av deres brutto nasjonalprodukt, nettopp for å ikke skape økonomisk usikkerhet innad unionen og sørge for finanspolitisk stabilitet.

Av en eller annen grunn mener NTB at et slikt syn er «ytterliggående», «ytre høyre» og «radikalt» når det gjelder den amerikanske situasjonen. For å understøtte en slik språkbruk om det som må kunne kalles edruelig gjeldshåndtering, tryller NTB frem den ene feilaktige påstanden etter den andre.

Det er påfallende at hver eneste feilaktig påstand presentert av NTB sammenfaller med Demokratenes propaganda i forbindelse med den pågående gjeldskrangelen med Republikanerne.

Demokratene har lenge ønsket å avskaffe gjeldsgrensen fordi den gjør det mulig for Republikanerne å kreve budsjettkutt som betingelse for å øke grensen, slik de gjorde overfor Obama-regjeringen i 2011. Implisitt i dette er at Demokratene ønsker å fjerne den grunnlovsfestede funksjonen til Kongressen, som er den som vedtar budsjettene og fører kontroll over hvordan staten bruker penger, slik som i de aller fleste demokratier.

Selvsagt kan ikke Demokratene si rett ut at de ønsker en mer autoritær retning, at makt konsentreres mer hos utøvende makt og at ikke lovgivende makt skal blande seg i hvordan landets gjeld utvikler seg. Derfor er det nyttig å fremstille denne demokratiske prosessen som noe merkelig og avleggs – ja, eller «arkaisk».

«Det som det dreier seg om, er å heve grensa for hvor mye den amerikanske staten kan ta opp i gjeld for å betjene lån og dekke underskuddet på budsjettet, en arkaisk prosedyre som ikke fins i noe annet land» skriver NTB.

Demokratene kan sikkert ingenting om Danmarks budsjettprosedyrer, men det blir jo litt flaut for norske NTB at nettopp våre naboer danskene har nøyaktig samme prosedyre, nemlig at de setter en eksplisitt grenseverdi for hva statsgjelden kan være. I USA kan Demokratene slippe unna med å hevde at «ingen andre land gjør dette», men NTB burde klare å vite hva danskene driver med. Eller slå opp i Wikipedia før de hermer etter Demokratene.

Polen, Kenya, Malaysia, Namibia og Pakistan har alle lover eller regler som setter en grense for gjelden i form av prosent av brutto nasjonalprodukt. EU krever det samme av sine medlemsland. Australia hadde en eksplisitt gjeldsgrense som USA og Danmark frem til 2013. Å kalle dette en «arkaisk» prosedyre blir merkelig når USA først innførte dette på 1900-tallet, og danskene begynte med det i 1993. Australia holdt på med det mellom 2007–2013.

Betegnelsen «arkaisk» er dermed ikke basert på fakta, men det er akkurat samme begrep som Demokratenes nestleder i Huset, James Clyburn, brukte om denne prosedyren i 2021 da han argumenterte nettopp for å kvitte seg med regelen. Adjektivbruken til NTB er dermed sakset direkte fra en av toppolitikerne til Demokratene, med mål om å undergrave regelen.

Når NTB først har bestemt seg for å videreformidle propaganda fra Demokratene, må de fortsette å dikte opp ting som passer.

«USA bruker alltid mer penger enn statsbudsjettet åpner for» hevdes det, til tross for at USA har hatt et budsjettoverskudd fem ganger i løpet av de siste femti årene, altså ti prosent av denne perioden, sist i 2001. Hvorfor lirer NTB av seg sånne åpenbare faktafeil? 

Hvis leseren tror at USA alltid har kjørt budsjettunderskudd, fjernes enhver forventning om at USA skal kunne klare eller gjøre det, derav krav om å skjerpe pengebruken. NTB fratar leseren muligheten til å vurdere om det er rimelig å forvente at USA skal balansere budsjettene sine. Hvorfor gjør NTB dette?

«I motsetning til andre land må kongressen godkjenne å ta opp mer lån hver gang» er enda en merkelig påstand, som skal underbygge «arkaisk»-argumentet om at dette er en teit regel som burde fjernes. Problemet er jo at det er helt feil. Finansdepartementet i USA har myndighet til å godkjenne og ta opp mer lån så mye de vil for å betale USAs regninger – innenfor gjeldsgrensen. 

Her har vi også den reelle forskjellen mellom USA og Danmark: Danmark holder gjelden sin på et stabilt nivå som aldri har kommet i nærheten av gjeldsgrensen de har satt, mens USAs gjeld vokser og vokser så de må stadig øke grensen.

Neste ledd i argumentasjonsrekken fra NTB er at det som er «vanlig» er at gjeldsgrensen rutinemessig økes uten konflikt. «Vanligvis er heving av gjeldstaket ren rutine […] Biden insisterer på at gjeldstaket først må heves, slik som vanlig» påstår NTB, til tross for at Biden selv vet at dette er misvisende. 

Heving av gjeldstaket er rutine når presidenten har flertall i begge kamre av Kongressen og altså ikke trenger å kjekle med opposisjonen om det, som jo er det som er mest vanlig mesteparten av tiden. Men når presidenten ikke har rent flertall i Kongressen – slik som nå – har det en rekke ganger de siste 30 årene oppstått konflikter rundt dette. Det hører med at USA ikke har hatt et problem med en stadig esende statsgjeld inntil de siste 30–40 årene.

Obama fikk problemer med dette både i 2011 og 2013, Clinton på 90-tallet, og Trump gjorde noe så uvanlig som å snu ryggen til eget parti og vedta en økning sammen med opposisjonen. Tilfellet Obama i 2011 motviser Bidens påstand, ukritisk formidlet av NTB, om at man må øke gjeldsgrensen først, for så å forhandle om budsjettet. Obama ble tvunget til å inngå nettopp en slik avtale for å øke gjeldsgrensen.

«Så kan man etterpå drøfte kutt i budsjettet» sier NTB, til tross for at dette aldri har skjedd i amerikansk historie. Når gjeldsgrensen har blitt økt har sittende president og deres partifeller ingen insentiver til å forhandle om å kutte i eksisterende budsjetter. NTB presenterer dermed en helt fiktiv scenario som aldri har skjedd og som er helt urealistisk – bare fordi Biden og Demokratene sier det. 

En ville aldri hørt på et barn som hevdet at de skulle spise middagen sin bare de fikk spise desserten først, men her later NTB som samme type resonnement fra Demokratene er noe annet enn et forsøk på å få det de vil uten å gi noe tilbake.

«[Biden] viser til at republikanerne selv tre ganger på rad under Donald Trump godkjente å heve gjeldstaket uten betingelser» er enda en påstand fra Biden som får seile gjennom NTB uten motstand, til tross for at det er feil. Republikanerne krevde nemlig budsjettkutt for å gå med på å øke gjeldsgrensen også under Trump, men Trump og Demokratene samarbeidet om å vedta det uten betingelser sammen med en minoritet av republikanske politikere. 

At Trump, og Republikanerne, ikke oppførte seg i tråd med enkle narrativer som Demokratene gjerne vil at folk skal tro stanser ikke NTB fra å servere nettopp disse falske narrativene.

NTB er overhodet ikke ferdig, de har mer direkte fra Det hvite hus på lager. «Det økonomiske sjokket kan føre til at 8 millioner arbeidsplasser går tapt og at økonomien svekkes med rundt 6 prosent» påstår NTB uten kilde til hvem som har kommet frem til disse tallene, som da for leseren fremstår som en faktaopplysning. At tallene er noe som har blitt kokt opp av Bidens økonomiske rådgivere trenger ikke NTBs lesere å vite. Tallene skal brukes til å skremme opposisjonen til å gjøre som Biden vil; NTB er med.

«Om ingenting annet lykkes, kunne Biden benytte seg av en grunnlovsparagraf som gir ham myndighet til å forbigå kongressen og vedta selv å heve gjeldstaket. Men det ville ende i rettsapparatet» er neste selvmotsigende påstand fra NTBs redaksjon. Hvis en grunnlovsparagraf «gir [Biden] myndighet» til noe, hvorfor ville det endt opp i rettsapparatet? 

Vel, forklaringen på det er så enkel som at grunnlovsparagrafen ikke gir presidenten myndighet til dette, men er en juridisk teori som Demokratene har lekt med over lengre tid for å oppnå sitt uttalte mål om å komme seg rundt gjeldsgrensen i tilfellet de ikke har flertall i Kongressen. Det finnes ingen presedens eller juridisk støtte for at presidenten kan gjøre dette, det har aldri blitt gjort før, og det er jo derfor riktig at noe sånt ville havnet i rettsapparatet – men likevel hevder NTB at Biden har myndighet til dette. 

Adjektivbruken til Demokratene, og NTB, er ikke begrenset til beskrivelser av budsjettprosedyrer.

«I år har McCarthy og den radikale ytre høyrefløyen blant republikanerne bestemt seg for å si nei» prøver NTB seg med, til tross for at 217 av 221 republikanere stemte for det, ikke bare en fløy i partiet. Dette er et vanlig politisk knep, å gi en mindre uspiselig fløy blant fienden skylden for noe, selv om også de mer moderate er enige. 

Hva er det NTB egentlig beskriver som «ytre høyre» her? Jo, dette: «[Republikanerne vil] kreve omfattende nedskjæringer for å godta at det tas opp mer lån. Det reflekterer det republikanske synet at utgiftene er ute av kontroll.»

Til tross for at USAs gjeldsgrense er dobbelt så stor som EUs gjeldsgrense i form av prosent av BNP – en av de høyeste i verden – mener NTB tydeligvis at det er «ytterliggående høyre» å kreve en reversering i USAs gjeldsutvikling som går i retning av EU-landene. 

Demokratene slipper utvilsomt unna med å presentere den slags påstander i USA siden amerikanere flest ikke aner hva andre land gjør med gjelden sin, men NTB bør vel forholde seg til realitetene i EU og resten av verden? Hvorfor låser NTB leserne sine fast i politisk propaganda ment for et uvitende amerikansk publikum?

Og er det virkelig «det republikanske synet» at utgiftene er ute av kontroll? 

En meningsmåling i april viste at 82 prosent av amerikanere hadde blitt mer bekymret over USAs gjeld de siste årene, 69 prosent mente USA går i feil retning i håndteringen av sin gjeld, 69 prosent forventer at situasjonen kommer til å bli verre, og 80 prosent mente at politikerne burde ha statsgjelden blant deres topp tre politiske saker.

USAs gjeld og utgifter er ute av kontroll. Trenden de siste 20 årene er helt uten sidestykke i amerikansk historie. Men det er ikke Demokratene villig til å si fordi de ønsker å bruke enda mer penger. Da er det mest beleilig å hevde at dette er et «republikansk syn» til tross for at det overveldende flertallet av amerikanere er enig.

Så selvsagt sier NTB det samme som Demokratene i steden for det som er sant. Igjen.