Rødt misbruker forskning om skattelistene, anonym skattesnoking rammer ikke rike

Småbedriftseiere på bygda – ikke rikinger – er de som rammes mest av å åpne opp for mer usaklig, anonym søking i skattelistene.

Stortingsflertallet med regjeringspartiene pluss SV og Rødt skal nå være enige om å støtte et forslag Rødt kom med i desember 2022 om å gjeninnføre anonyme søk i skattelistene. Åpenhet og bekjempelse av skatteunndragelse er stikkordene partiene bruker som argumenter for å gå tilbake på en ordning som nordmenn flest nå synes er fornuftig skrudd sammen.

«Siden disse endringene ble gjennomført, har søkene i skattelistene falt dramatisk. Det betyr langt mindre transparens om økonomiske forhold i Norge» hevder Rødt, uten at det første beviser det sistnevnte. Her antas det at færre søk innebærer mindre transparens, mens det kan egentlig innebære mindre usaklig snoking i andres skatteopplysninger. 

For hvem er det som rammes av anonym søking, egentlig?

Misvisende bruk av forskning om 2001

I sitt representantforslag støtter Rødts representanter seg på forskning for å argumentere for sitt syn om at endringene gjort av Solberg-regjeringen bør reverseres.

Første sett med påstander fra forslaget med utgangspunkt i forskning er: «Forskerne Erlend Eide Bø, Thor Olav Thoresen og Joel Slemrod har vist at åpne skattelister bidrar til økt innrapportering av inntekt, og dermed til økte skatteinntekter for staten.»

Forskningen det er snakk om er fra 2015, hvor forfatterne har studert hva som skjedde da man i 2001 først begynte å publisere skattelistene åpent på internett. Allerede her ser vi at Rødt misbruker forskningen, for det som er studert er ikke direkte relatert til forholdet de argumenterer for å endre. 

Omleggingen fra papirutgaver utplassert på lokaler rundt om i landet i en viss tidsperiode til åpen publisering på internett innebærer en helt annen og omveltende atferdsendring enn om søk gjort hos Skatteetaten bak innlogging skal være anonyme eller ikke. 

Det er helt riktig at denne forskningen fant en økt innrapportering av inntekt i forbindelse med omleggingen som skjedde i 2001. Men hvor stor var den, og hos hvem? 

Svaret er følgende fra oppsummeringen i studien: «småbedriftseierne i eksperimentgruppen har en gjennomsnittlig inntektsvekst i de fire årene etter internettpubliseringen som er 3 prosent høyere enn det vi ser i kontrollgruppen».

Her får vi enda en avsløring som Rødts representanter gjemmer for oss: studien har kun studert småbedriftseiere, altså selvstendig næringsdrivende. Grunnen til det er at «for lønnstakere er inntekter og fradrag i stor grad rapportert inn av tredjepart, og vi forventer derfor ikke at denne gruppen er like påvirket av om det er åpenhet eller ikke» heter det videre fra forskerne.

De fattigste rapporterte mer inntekt med åpne skattelister

Økningen det er snakk om er altså kun 3 prosent. I form av kroner og øre er det snakk om en gjennomsnittlig økning på 10 000 kroner, en halv milliard i økte inntekter til staten til sammen. 

Hvis man antar at forskerne har klart å isolere effekten av publisering av skattelistene på internett uten at andre forhold har bidratt til det, utgjør dette en vesentlig endring som kan brukes til å støtte opp om Rødts argumenter?

«Dersom det er sprik mellom observert levestandard og inntekt, kan man risikere å bli mistenkt for skatteunndragelse» er argumentet til Rødt. 

Kan utenforstående observere et sprik i levestandard og inntekt når det er snakk om en gjennomsnittlig forskjell på 10 000 kroner? Det faller på sin egen urimelighet at det vil være mulig å anklage noen for skatteunndragelse ut fra et så lite avvik.

Et annet problem med Rødts påstander er at de antar at det er snakk om at disse har innrapportert mer korrekt inntekt enn tidligere. 

Forskningen de støtter seg på kan derimot indikere noe annet: «Vi sensitivitetstester resultatene, og ser på heterogene effekter, som støtter opp under antakelsen at det er frykt for tapt anseelse som ligger bak inntektsøkningene.»

Ved å se på den målte effekten på tvers av inntektsnivå fant de at effekten skjedde nesten utelukkende på den nederste delen av inntektsskalaen innenfor selvstendig næringsdrivende:

De målte ingen effekt fra tiltaket på de øverste 30 prosentene på inntektsskalaen, og effekten var åpenbart størst blant de med minst inntekt. Årsaken til dette mener forskerne er at det alltid har vært oppmerksomhet fra pressen og andre rundt de som tjener mest, og at publisering av skattelistene på internett derfor ikke endret deres opplevde eksponering.

Når de så på hvor effekten var størst blant småbedriftseierne, fant de at det var på bygda. «Resultatet indikerer at effekten er noe større i mindre folketette, antageligvis rurale kommuner, selv om forskjellen ikke er stor» heter det i studien.

Forskjellen var også større i yrker allerede forbundet med mindre skatteunndragelse, enn i yrker forbundet med mer skatteunndragelse. Man fikk altså de som var flinkest til å bli enda flinkere, fremfor å få de som pleier å lyve på skatten til å skjerpe seg.

Med de konkrete funnene fra denne studien som bakteppe blir det merkelig å lese Rødts videre argumentasjon: «Forskerne tror at årsaken til at folk oppgir høyere inntekter med åpne skattelister, er at det ikke er allment akseptert å unndra skatt. Vissheten om at folk man kjenner kan se inntekten din, gjør det mer kostbart å jukse.»

Anonyme skattesøk for å ta lavlønnede skattejuksere på bygda?

Rødt må gjerne mene at man skal gjeninnføre anonyme skattesøk for å sørge for at selvstendig næringsdrivende i distriktene på nederste del av inntektsskalaen skal innrapportere mer i inntekt – som er den egentlige målte effekten av forskningen de misbruker. 

Det spørs om Senterpartiet bør føle seg komfortabel med den argumentasjonen.

Uansett kan ikke denne forskningen bevise noe om effekten av hvorvidt skattesøk bak innlogging er anonyme eller ikke. I det hele tatt undergraver Rødt troverdigheten til skattesystemet ved å overdrive mulighetene som faktisk finnes til å unndra skatt. 

Forskerne de lente seg på gadd ikke engang sjekke effekten på vanlige lønnsmottakere fordi de antok at forskjellen ville være for liten til å måles, nettopp fordi systemet vårt er satt opp til å gjøre det vanskelig å jukse for de aller fleste.

Rødt jukser med forskning til populistiske forslag hvis største konsekvens kan være å presse selvstendig næringsdrivende på bygda som har minst fra før til å rapportere mer i inntekt, enten om dette er reelt eller for å skryte på seg mer inntekt enn de egentlig har for å ikke fremstå som økonomiske tapere i lokalsamfunnet.

Jeg er litt inhabil når det gjelder skattelistene – dagens ordning er nesten nøyaktig det jeg foreslo i 2009 og 2010, som senere ble implementert.

---

Følgende e-post ble sendt 15. mars 2023 til Thor Olav Thoresen, en av forskerne bak den nevnte studien; e-posten har ikke blitt besvart.

Hei, jeg ser at du og forskningskolleger er nevnt i et representantforslag for å gjeninnføre anonym søking i skattelistene.

I den forbindelse er mitt spørsmål til deg hvorvidt din studie om effekten av å legge om fra papirutgaver til åpen publisering på internett kan brukes til å si noe om effekten av å skru av eller på anonym søking i skattelistene innenfor løsningen som nå finnes hos Skatteetaten som krever innlogging uansett fall.

Fra din studie i 2015 leser jeg at man ikke fant noe effekt fra tiltaket (åpen publisering på nett) på de øverste 30 prosent av selvstendig næringsdrivende målt etter inntekt, mens effekten var vesentlig og stor på den nederste delen av skalaen. Jeg leser også at effekten var større på bygda enn i mer urbane strøk.

Kan studien deres fra 2015 egentlig konkludere noe om hvorfor effekten dere målte oppsto, og da spesielt blant de selvstendig næringsdrivende med minst inntekt, på bygda? 

En mulighet er selvsagt at de rapporterte inn mer inntekt fordi det var en mer korrekt gjengivelse av deres økonomi. En annen mulighet er at det i små samfunn kan finnes et press om å fremstå mer vellykket enn det man egentlig er, og at når man vet at andre kan snoke i ens inntekt, vil man unngå å fremstå "fattig". Kan studien deres skille mellom disse forklaringene for den målte effekten?

Hva tenker du om at Rødt og andre på Stortinget bruker studien din for å hevde at det å skru av eller på anonym søking innenfor den eksisterende løsningen vil utløse noen vesentlig effekt til eller fra, og da spesielt når det gjelder skatteunndragelse. Er det rimelig å tro at effekten av dette tiltaket vil være noe i nærheten av de 3 prosent, gjennomsnittlig økning i 10 000 kr eller samlet skatteinntekt på 500 millioner dere fant for omleggingen som skjedde i 2001?