Tvilsterror er visst ikke en god valgstrategi
Pressen og Biden-regjeringen insisterer på at økonomien i USA går så det griner, men den amerikanske befolkningen ser det ikke i virkeligheten.
Kronisk inkompetente USA-korrespondent Tove Bjørgaas forsøker å «forklare» hvorfor USAs velgere ikke er så gira på å gi sin stemme til Joe Biden igjen til høsten. En ting er Bidens stadig mer åpenbare «advanced age», men Bjørgaas mener Biden burde hatt bedre oppslutning — økonomien gjør det jo så bra!
«Handlekraftig, men upopulær» er underoverskriften som leder til denne påstanden:
Mange peker også på at Biden presidentperiode har vært en suksess:
Amerikansk økonomi går kjempebra. Inflasjonen er på vei ned, arbeidsledigheten under 4 prosent.
Økonom-men-mest-propagandist-for-Demokratene Paul Krugman hos New York Times er nok kilden til mye av denne «analysen» om den amerikanske økonomien. Han skrev nylig:
The U.S. economy continues to look like an amazing success story.
Saying this leads, of course, to pushback from Republicans who’ve claimed ad nauseam that Biden’s “socialist” policies would be a disaster — and as I recently wrote, for such people believing is seeing, so they continue to insist that the economy is terrible even when by all objective measures, it’s doing pretty well.
Problemet er jo bare at velgernes dom over økonomien er noe helt annet enn det Krugman og Bjørgaas vil ha det til:
Selv om arbeidsledigheten er relativt lav nå, er dette tallet ofte misvisende, for det viser ikke alle som har helt gitt opp å finne arbeid, og de som jobber mindre enn de skulle ønske, eller til en dårligere lønn enn de vanligvis gjør.
U-6 tallet viser en bredere forståelse av hvordan det går på arbeidsmarkedet for amerikanere, den grafen har begynt å peke i feil retning den siste tiden:
Før pandemien mens Trump var president, var dette U-6-tallet på 6,8 %. I desember 2022 var dette tallet nede i 6,5 % — men nå har det vokst til 7,2 %.
Et annet problem er arbeidsdeltagelsen, som viser hvor mange som deltar i arbeidsmarkedet, det motsatte av arbeidsledigheten. I januar 2024 lå denne på 62,5 % og har siden pandemien ligget på et historisk dårlig nivå, man har ikke sett en dårligere periode for arbeidsdeltagelsen siden slutten av 70-tallet:
I slutten av 2023 begynte arbeidsdeltagelsen endelig å klatre seg nærme der den var lavest under Trumps presidentperiode, men nok en gang har det stanset opp og aldri klart å klatre seg tilbake til hvordan det var før pandemien:
Rett før pandemien hadde dette tallet begynt å klatre seg oppover igjen etter å ha ligget brakk siden høsten 2013. Det var altså en optimisme å spore blant amerikanerne for økonomien rett før Zero COVID-galskapen satte inn internasjonalt og Trump ble motvillig med på den komiske «15 dager for å stoppe spredning» som utviklet seg til å bli mye lengre med inngripende tiltak.
På toppen av dette kommer inflasjonen og prisstigningen:
Men pressen insisterer likevel på å kreve at amerikanerne ikke stoler på det de selv erfarer i det daglige og at Biden har vært en økonomisk suksess.
Stol på oss, ikke på lommeboken din
Noe av problemet er nok at elitefolk som Krugman overhodet ikke har måttet kjenne på alt som har skjedd de siste årene og kan la seg blende av nøye utvalgte tall.
Økonomien har jo klatret seg opp igjen fra den dype gropen som politikerne kastet den i gjennom historieløse og uvitenskapelige smitteverntiltak, men det er jo ikke noen trøst at man nesten har kommet seg tilbake dit man var før pandemien.
En må sammenligne med forventningen om hvor man hadde vært dersom man ikke hadde herpet hele økonomien, og hadde fulgt en vanlig kurve med BNP-vekst på 2–3 % i året — en vekst som er nødvendig for å holde hjulene i gang i USA.
Under pandemien var det svært mange som gav opp å finne en jobb, og er ikke lenger med i det mye omtalte arbeidsledighetstallet — som bare inkluderer dem som aktivt søker arbeid. Man fikk delvis permanente endringer i sammensetningen av økonomien gjennom lockdown-perioden, som har endret hva slags jobber som finnes og behovet for enkelte tjenester og varer har minket.
Det finnes mange millioner amerikanere som fortsatt sitter hjemme uten arbeid og har ingen håp om at det finnes noe arbeid for dem, så de orker ikke engang prøve lenger.
Å kalle dette en smashing «suksess» føles kanskje godt for propagandister som Krugman, men det hjelper nok ikke Biden skaffe flere velgere til høsten.
«It’s the economy stupid», som det heter, og da hjelper det ikke hvis tvilsterror er den eneste strategien man har for å vinne valget. Da er det heller ikke så rart at velgerne lengter tilbake til Trumps periode som president, da det for første gangen siden finanskrisen var overvekt av økonomisk optimisme.