Aftenposten fortsetter å spre feilinformasjon og kvasivitenskap om COVID og munnbind

Bak den skråsikre troen på munnbind som COVID-tiltak ligger en interessant historie om tsjekkiske influencere, politisk sensur av ubeleilig forskning og en trang til å opponere mot Trump.

Før vi begir oss ut på Aftenpostens nyeste flause innenfor temaet COVID, må vi se tilbake på hvor de begynte ferden.

Sannheten som «savnet rot i virkeligheten»

Samme dag som Erna Solberg stengte ned landet i mars 2020, mente Aftenpostens Ingeborg Moe og Gunnar Kagge at «Trump sådde tvil om hvor farlig» COVID var:

Trump har også fått forskere til å sperre opp øynene med uttalelser om smitten som savner rot i virkeligheten. For eksempel har han hevdet at dødeligheten er langt under de 3–4 prosentene som WHO anslo på samme tidspunkt.

– Personlig mener jeg at tallet er langt under 1 prosent, sa han.

En uke senere fjernet Aftenposten «som savner rot i virkeligheten» fra avsnittet, etter jeg påpekte at Trumps påstand var i tråd med det Aftenposten selv hadde sitert norske fagfolk på 4 dager tidligere:

Trolig er dødeligheten egentlig godt under 1 prosent, ifølge [spesialist i mikrobiologi Susanne] Dudman og [fagdirektør i FHI] Forland.

Aftenpostens journalister hadde misforstått tallet til WHO, som var en case fatality rate (CFR), ikke en infection fatality rate (IFR).

På dette tidspunktet ante man ikke hva dødeligheten (IFR) var siden man ikke utførte systematisk testing av befolkningen, og det fantes ingen studier som hadde på en pålitelig måte regnet ut en potensiell dødelighet.

Trump hadde altså helt rett, og hadde sagt nøyaktig det samme som fagfolk sa på denne tiden. Likevel mente Aftenpostens journalister at det Trump sa «savner rot i virkeligheten».

Trangen til å konstruere uenighet med Trump overgikk evnen og viljen til å utføre en banal sjekk av egne arkiver, høre med kollegaer som hadde skrevet om samme tema, eller høre med norske eksperter om det Trump sa var riktig eller ei. Den samme trangen gjorde også at de begikk stilbruddet det var å formulere seg på denne måten i en nyhetsartikkel.

Selv om Trump hadde sagt noe som «savner rot i virkeligheten» (som det jo er mange eksempler på fra Trump), er det ikke sånn man skriver dette i en seriøs nyhetsartikkel. Det holder å konstatere at utsagnet er feil, og eventuelt vise til kompetente eksperter som forklaring på dette.

Problemet var jo at ekspertene var enig med Trump, som ikke er så rart, fordi det var ekspertene Trump henviste til. I samme sammenheng som han kom med prognosen som Aftenposten siterte, sa han:

Now, this is just a hunch, but based on a lot of conversations with a lot of people that do this.

I klassisk Trump-stil videreformidler han det han har fått høre av andre og gir inntrykk av at det er noe han har for det meste kommet fram til selv. I dette tilfellet har han hørt på fageksperter, muligens dr. Deborah Birx som var i hans arbeidsgruppe om COVID. At Trump henviste til fagfolk når han leverte denne påstanden, fikk ikke Aftenpostens lesere vite, heller.

Aftenposten satt behovet for å drite ut Trump foran å informere sine lesere med fakta om COVID, i dette tilfellet feilinformerte de alle som leste denne artikkelen til å tro at COVID var langt mer dødelig enn det egentlig var.

En fersk studie fra Østerrike anslår at dødeligheten fra COVID der til lands er 0,16 %, som jo må kunne sies å være «langt under 1 prosent» som Trump sa i mars 2020.

Aftenposten er nå tilbake med en ny runde med trang til å konstruere uenighet med Trump ved å ignorere alt som heter kunnskap.

Feilinformasjon om debatten rundt munnbind og opphavet til COVID

Kristoffer Rønneberg skriver om at Trumps regjering har videresendt et nettsted med opplysninger om COVID, til det som må kunne kalles en slags kampanjenettside, der Trump ønsker å ta et politisk oppgjør med alt som skjedde under pandemien. Akkurat her er Rønneberg på trygg journalistisk grunn, men dessverre fikk han akutt trang til å finne opp ting, sette opp stråmenn, og gjenta sine kollegers gjøre-seg-dum rutine for å «ta» Trump.

Allerede to dager etter publisering har artikkelen fått korrigeringen:

En tidligere versjon av denne artikkelen beskrev at Trump-administrasjonens nye covid-nettside inneholder usanne påstander. Dette er endret til at disse påstandene er omdiskuterte.

Usant, omdiskutert, whatever; vi hater Trump, skjønner du? Spesielt to temaer fremstiller Rønneberg på en feilaktig måte, og han later som om det er mer usikkerhet rundt det Trump sier enn det som egentlig er tilfellet.

Falsk usikkerhet om støtten til «lab leak»-teorien

Om opphavet til det nye koronaviruset, selv om stadig flere myndigheter og eksperter sier seg enig i at en lekkasje fra laboratoriet i Wuhan er den mest sannsynlige forklaringen, forsøker Rønneberg å gi inntrykk av det motsatte:

Amerikanske CIA og flere andre etterretningsbyråer har lenge antydet at viruset kan ha stammet fra laboratoriet. Men både denne og den andre teorien har foreløpig vært vanskelig å bevise. Og flere eksperter mener at det er mest sannsynlig at utbruddet skjedde på våtmarkedet i Wuhan.

Rønneberg skriver dette bare en drøy måned etter det ble kjent at det tyske etterretningsbyrået BND var ekstremt sikre på at opphavet av viruset lå i laboratoriet i Wuhan. Det har også kommet frem opplysninger om at den tidligere sjefen for Storbritannias etterretningsbyrå MI6, Richard Dearlove, hadde gitt statsminister Boris Johnson en konklusjon om at det var «utenfor rimelig tvil» om det samme, tidlig i pandemien.

I stedet for å være etterrettelig om vekten bak laboratorie-teorien, spiller Rønneberg frem «flere eksperter» som fortsatt støtter opp om den naturlige forklaringen — til tross for at det for lengst har blitt avslørt av mange av disse ekspertene inngikk i en konspirasjon for å formidle et narrativ om naturlig opphav som de selv ikke trodde på i private samtaler. I private e-poster skrev disse forskerne det samme som forskerne som har lenge sagt at dette viruset ikke har et naturlig opphav, men ble med på å late som noe annet offentlig.

Grunnen til at disse forskerne latet som de trodde på naturlig opphav, var for å beskytte alle som var involvert med forskningen som ledet frem til dette, blant annet Anthony Fauci og gjengen assosiert med EcoHealth Alliance.

Ikke bare skjevfordeler Rønneberg vekten bak hver teori om opphavet av viruset, han klarer ikke helt bestemme seg for hvordan Trump fremstiller laboratorie-teorien.

Først skriver Rønneberg:

Derfor vekker det oppsikt at Trump nå kommer med en påstand om at viruset helt sikkert stammer fra laboratoriet.

Senere i samme sak skriver han:

Nå som Trump slår fast at viruset mest sannsynlig kom fra laboratoriet, vil det trolig skape et enda surere klima mellom ham og Kinas leder, Xi Jinping.

I ingressen skriver han:

Kom koronaviruset fra et dyr eller et laboratorium? Ekspertene er uenige, men nå har Donald Trump bestemt seg.

Men nok en gang sier Trump det samme som mange eksperter sier, og de er ikke «helt sikre», men mener det er størst sannsynlighet for at det er et unaturlig opphav, slik Trump også skriver på den omtalte nettsiden:

A lab-related incident involving gain-of-function research is the most likely the origin of COVID-19.

Hvorfor i alle dager skulle det «vekke oppsikt» at Trump sier det samme som blant annet CIA, FBI, Department of Energy, BND, MI6 og en lang rekke forskere?

Vel, det gjør ikke det, det er det samme falske paralleluniverset som Rønnebergs kollegaer konstruerte da de hevdet at «forskere sperret opp øynene» da Trump sa det samme som ekspertene om dødeligheten av COVID.

Hvorfor gjør Aftenpostens journalister dette igjen og igjen? Hvorfor dikter de opp reaksjoner fra fagfolk som ikke har funnet sted? Hvorfor later de som det er usikkerhet rundt påstander Trump fremmer når de for en gangs skyld faktisk er støttet opp av eksperter?

Kvasivitenskap om munnbind

Rønneberg gjør det samme igjen om munnbind, og begynner med en stråmann:

Trumps nye nettside hevder også at det ikke finnes bevis for at munnbind bidrar til å redusere smittefaren.

Trumps nettside sier derimot noe annet:

There was no conclusive evidence that masks effectively protected Americans from COVID-19.

Det er da virkelig forskjell mellom «bevis» og «konkluderende/fellende/sikre bevis», og det er også forskjell mellom «bidra til å redusere» og «effektivt beskytte». Dersom munnbind hadde «effektivt beskyttet» amerikanere fra COVID, hadde nesten ingen amerikanere dødd av COVID etter man begynte å påby munnbind i offentlighet.

Angående den vitenskapelige debatten om munnbind som smitteverntiltak, skjevfordeler Rønneberg nok en gang i retning av den minst sikre siden, som naturligvis er det motsatte av det Trump sier:

Dette er i strid med hva de fleste forskere og smitteverneksperter mener om saken.

Rønneberg lenker til en av de tidligste kunnskapsoppsummeringene som ble forfattet til støtte for å bruke munnbind som smitteverntiltak for å redusere omfanget av COVID, innsendt til et tidsskrift i juli 2020. Bak denne var 19 forskere, men blant disse var noen ubeleilige bidragsytere.

Korresponderende forfatter av studien Rønneberg viser til, Jeremy Howard, var med å starte organisasjonen Masks4All i mars 2020, altså fire måneder før han sendte inn et manus for en studie som konkluderte med at munnbind burde promoteres som smitteverntiltak mot COVID. Denne interessekonflikten ble ikke tilføyd studien før det kom en oppdatering i 2024.

Blant bidragsyterne finner man også New York Times-journalisten Zeynep Tufekci, som var den mest fremtredende promotøren av munnbind som smitteverntiltak i amerikansk presse. Tufekci begynte å promotere munnbind som en løsning mot COVID allerede 1. mars 2020, igjen, mange måneder før hun skulle være med på å sende inn en studie som konkluderte med det samme.

Kun noen uker før dette, gjentok hun tidligere vitenskapelig konsensus om bruk av munnbind som smitteverntiltak mot luftveisvirus: at det ikke hadde noe for seg. Det samme gjorde Anthony Fauci og mange andre, men snudde 180 grader rundt sommeren 2020, uten at det hadde kommet noe ny forskning på feltet.

Fra en tsjekkisk influencer til hele verden

Historien bak hvordan Howard snudde rundt stemningen om munnbind og påvirket hele verden til å tro på det som smitteverntiltak ble skrevet om av The Telegraph i 2020. Her avsløres det at Howard, som Tufekci, ikke er noen smittevernekspert, ei heller ekspert i noe relevant fagfelt. Howard er simpelthen dataanalytiker, og den ikke-systematiske litteraturstudien han gjennomførte var et innfall etter en YouTube-video han la ut 25. mars 2020 gikk viralt.

Howard utførte litt hjemmesnekra kvasivitenskap som han mente viste at Tsjekkia hadde lykkes med å stanse COVID med en munnbind-dugnad:

In the Czech Republic, masks have been compulsory since March 18th. The country has only 2 deaths (as at March 24) and the growth of new cases has flattened, whereas in other parts of Europe the pandemic is largely out of control. How has this happened? One of the key reasons is a massive country-wide community initiative to create and wear home-made masks. In just 10 days the country went from no mask usage to nearly 100% usage, with nearly all the masks made at home with easily accessible materials, like old t-shirts.

For en «dataanalytiker» er det flere akutte problemer med logikken allerede her, men poenget er at Howard ikke hadde noe kunnskap om dette temaet, og kom fram til at munnbind var en god idé ved å misbruke usikker statistikk på en feilaktig måte.

Howard — sannhetsvitnet til Rønneberg og Aftenposten om hva «de fleste forskere og smitteverneksperter» mener om bruk av munnbind som smitteverntiltak — var ikke engang forsker innenfor dette fagfeltet, ei heller smittevernekspert.

Mange av de som ble med å starte Masks4All sammen med Howard var tsjekkiske forskere, som jo sikkert ble drevet av nasjonalisme til å promotere et tiltak de trodde reflekterte godt på sitt hjemland.

En tsjekkisk influencer var instrumental i å påvirke landet sitt, selv om han ikke hadde noen ekspertise å vise til. 14. mars 2020 la han ut en video som til nå har fått over 600 tusen visninger. To uker senere hadde han fått laget en glatt promo-video med en søt dame og fagfolk innen tekniske fag som støttet opp om budskapet:

Akkurat som bloggere og influencere hamret løs om å «gjøre som Italia», akkurat som den mytiske «Flatten the curve»-memen, var dette i sjangeren kvasivitenskapelig skråsikkerhet som blomstret i begynnelsen av pandemien.

Mange folk var usikre og redde, pressen og myndighetene hadde få sikre svar å gi, dette gav ekstremt gode vilkår for skråsikre demagoger med bastante svar på hvordan COVID kunne beseires.

Problemet er jo bare at det var tull alt sammen.

Antall COVID-dødsfall var på denne tiden en ekstremt usikker vitenskap, både fordi det manglet på testing, men også fordi man brukte tvetydige kriterier for å fastslå hva som utgjorde et COVID-dødsfall. Mange er sikkert ikke klar over det, eller har glemt det, men lenge brukte man en svært liberal regel for å fastslå et dødsfall assosiert med COVID: et dødsfall av en person som hadde testet positivt innen 30 dager før dødsfallet. That’s it.

Howard og den tsjekkiske influenceren hadde altså ikke engang tatt høyde for at forskjellige land hadde vidt forskjellige rutiner og rapportering om COVID på dette tidspunktet i pandemien. Antall COVID-dødsfall kunne derfor ikke bare sammenlignes på tvers av land på denne måten, det var fullstendig avhengig av hvor mange de hadde testet.

En annen litt pinlig blindsone for Howard er at, innen han promoterte dette 25. mars, hadde Tsjekkia innført et par andre smitteverntiltak som kanskje kunne forklare hvorfor utbredelsen av viruset muligens ikke var kommet like langt der sammenlignet med nabolandene.

Innen 16. mars 2020 innførte Tsjekkia følgende tiltak:

• stengte grensene

• forbud mot innreise for alle utlendinger uten botillatelse

• nasjonalt portforbud

• stengte alle skoler

• forbud mot offentlige arrangementer

• begrensninger på offentlige samlinger

• stengte alle ikke-kritiske butikker

Tsjekkia hadde altså noen av de strengeste smitteverntiltakene i hele Europa på dette tidspunktet — men Howard innbilte seg at det var en påstått dugnad og på sikt påbud om å bruke munnbind som var avgjørende. Det hadde han ingen bevis for, men det var nok for New York Times-journalisten Tufekci, som senere ble med på den omtalte studien, som skrev følgende 26. mars 2020 på Twitter:

The Czech Republic converted, quickly, to universal mask wearing, including home-made masks as necessary about a week ago. There really are no arguments left against promoting universal mask wearing and yet media/guidelines still say no need.

Men dette var jo bare tull, selv da. Statistikken over registrerte COVID-tilfeller og -dødsfall, som jo var upresist og helt avhengig av hvor mye man testet, viste at Tsjekkia gjorde det langt verre enn nabolandene Polen og Ungarn på antall tilfeller, og ganske likt når det gjaldt dødsfall:

Polen og Ungarn hadde betydelig mindre omfattende smitteverntiltak enn Tsjekkia på dette tidspunktet. Og hva skjedde senere? Tsjekkia seilte forbi alle nabolandene sine med langt flere registrerte dødsfall:

Overdødeligheten i Tsjekkia gjorde det samme:

I september 2020 gratulerte Howards Mask4All-kollega Petr Ludwig seg selv over hvor godt han hadde lykkes med på «forandre verden på en positiv måte»:

Vår #Masks4All -kampanje , lansert i Tsjekkia, nådde over en milliard mennesker, ble omtalt på CNN og BBC, og fikk selskap av ledende verdenskjendiser og flere amerikanske presidentkandidater. Hva kan man lære av dette for fremtiden? Og hvordan kan hver person være en liten do-good influencer?

At alle COVID-tallene i Tsjekkia på akkurat dette tidspunktet pekte helt feil vei var ikke så viktig — han hadde fått oppmerksomhet fra amerikanske presidentkandidater!!!!

Det er altså her Aftenpostens kilde til sannhet om hvorvidt munnbind fungerer som smitteverntiltak mot COVID startet sin kampanje for å påvirke verden til å bruke munnbind, ved å gi inntrykk av at det fantes et godt vitenskapelig grunnlag for det.

Pressen har ignorert slående bevis på manglende bevis for munnbind

Finnes det bevis for at munnbind fungerer som smitteverntiltak? Joda, det finnes bevis, akkurat som det finnes bevis for at ivermectin fungerer mot COVID — men det er, som med ivermectin, bevis av dårlig kvalitet og bevis som ikke kan fastslå årsakssammenheng.

Randomiserte kliniske studier (RCT) er det høyeste kvalitet av vitenskapelig bevis, men innen sommeren 2020 da all denne propagandaen om munnbind florerte, fantes det ingen slike studier om hvorvidt munnbind kunne fungere som tiltak mot COVID.

En slik studie ble utført i Danmark i løpet av 2020, og forskerne bak den ble motarbeidet av tidsskrifter frem til de endelig fikk den publisert etter det amerikanske presidentvalget var over. Demokratene hadde brukt munnbind som en politisk markør mot Trump hele valgkampen; som tsjekkerne, mente de det var et symbol på godhet og empati, som Trump manglet.

DANMASK-studien slo ned som en bombe: den fant ikke noe signifikant effekt av munnbind for å forhindre smitte. Derfor ble den også stadig ignorert helt av pressen.

Gjentatte ganger har norsk presse skrevet om temaet munnbind og COVID, uten å nevne at naboene våre i Danmark hadde utført den første RCT-en om nettopp dette. Gjentatte ganger har jeg spurte journalistene som har skrevet disse artiklene hvorfor de ikke nevner DANMASK, og jeg får aldri svar.

Aftenposten, så vidt jeg kan se, har aldri skrevet en nyhetsartikkel som nevner DANMASK-studien. Ei heller har Aftenposten nevnt Cochrane Library i sammenheng med munnbind — og det er veldig merkelig hvis avisen var opptatt av vitenskapelig konsensus på dette temaet.

Cochrane har lenge vært ansett som gullstandarden innenfor kunnskapsoppsummeringer, og de har publisert om nettopp bruk av munnbind som smitteverntiltak siden 2006. I sin 5. utgave av denne kunnskapsoppsummeringen, publisert i november 2020 (som med DANMASK-studien, ble trenert og utsatt av politiske hensyn), kom de fram til det samme svaret som de første 4 gangene:

There is uncertainty about the effects of face masks. The low‐moderate certainty of the evidence means our confidence in the effect estimate is limited, and that the true effect may be different from the observed estimate of the effect. The pooled results of randomised trials did not show a clear reduction in respiratory viral infection with the use of medical/surgical masks during seasonal influenza.

I 2023 oppdaterte de denne igjen med siste tilskudd av forskning, og kom fram til samme konklusjon. En av bidragsyterne til denne serien med litteraturstudier er Tom Jefferson, som har skrevet en god del om hvordan andre forskere som Howard tyr til studier av svært dårlig kvalitet for å fremme bastante konklusjoner som ikke utledes av disse.

Jefferson er ei alene om å mene det, samme holdning finner vi hos norske FHI, som selv har utført flere studier de siste årene om fysiske tiltak mot COVID.

Forsker Atle Fretheim (FHI, Oslo Met) fikk slippe til med en bisetning om usikkerhet i Aftenposten i desember 2020:

– Ingen vet hvor godt hverken skolestengning eller munnbind virker. Da blir det lett å mene sterkt, fastslår Atle Fretheim, forsker ved Folkehelseinstituttet og Oslo Met.

Professor Kristian Gundersen slapp også til i kommentarspaltene med dette sommeren 2021. Det synes å være eneste gang en eller annen referanse til den danske studien har blitt nevnt i Aftenposten:

Amerikanske forskere prøvde til og med å stoppe en dansk munnbindstudie fordi de var redd det kunne ødelegge oppslutningen om bruken. Det viste seg at smittetrykket var så lavt da studien ble gjennomført at den ikke lærte oss noe særlig, annet enn at munnbind trolig ikke er en mirakelkur.

FHI med flere studier som ikke viser effekt av munnbind

Da FHI publiserte en studie i 2022 som ikke fant noen effekt av briller mot COVID-smitte — en indirekte test av tiltak som ligner på munnbind — var det ingen norske medier som nevnte det, selv om de hadde skrevet om at FHI søkte etter deltagere til den.

I korrespondanse med meg sa forfatterne av studien at ingen fra norsk presse hadde bedt dem om å kommentere studien. Og hvorfor skulle de det? Studien kom jo frem til «feil» svar.

Det samme gjorde enda en FHI-studie publisert i 2023 om assosiasjonen mellom bruk av munnbind og COVID-smitte, som kom fram til at bruk av munnbind var mer assosiert med COVID-smitte:

We examined the association between face mask use and the incidence of SARS-CoV-2 infection in data obtained from a randomized trial on the effectiveness of using glasses to reduce infection risk. Our findings suggest that wearing a face mask may be associated with an increased risk of infection. However, it is important to note that this association may be due to unobservable and non-adjustable differences between those wearing and not wearing a mask.

Men denne studien var ikke en RCT, og det var derfor betydelige potensielle feilkilder som gjør resultatene usikre.

I fjor sommer publiserte FHI enda en studie om munnbind og luftveisinfeksjoner. Denne gangen slo Aftenposten til, via en nyhetsmelding fra NTB, konklusjonen var nemlig «riktig»:

I en ny studie har forskere fra FHI sett tydelige resultater som bekrefter at munnbind har en beskyttende effekt mot smitte.

Ordlyden er fra NTB, som igjen er fra en pressemelding fra FHI. Problemet er at denne ordlyden går langt utover det som faktisk står i studien.

I studien trekker de frem flere svakheter ved metoden de har brukt:

• mange av deltagerne i studien rapporterte ikke resultater, flere av dem blant dem som brukte munnbind; det er usikkerhet ved hvorfor dette er tilfellet, og om det påvirker resultatene (det kan f.eks. tenkes at de som brukte munnbind ikke ville ødelegge for studien dersom de kom med «feil» resultat)

• studien baserte seg på selvrapportering fra deltagerne, og ikke objektiv innsamling av data, f.eks. tester eller prøver

• deltagerne visste hvilken gruppe de var en del av, det var altså ikke mulig med en placebo-gruppe siden de som brukte munnbind visste at de var i munnbind-gruppen, og dette kunne være med på å påvirke både deres holdning til forsøket, deres atferd, og også deres pålitelighet ved rapportering

• forsøket ble bare gjort over en periode på 14 dager, som ikke gjenspeiler hvordan påbud om munnbind ble brukt og kan være misvisende for lengre perioder med bruk

I en kommentar til sin egen studie, skriver FHI-forskerne følgende:

This debate would benefit from the engagement of people without strong preconceptions or academic competing interests related to face mask use and from others who have not been entrenched in social media debates. Certainly, our findings do not provide the definitive answer about the usefulness of face masks.

Studien deres handlet ikke spesifikt om COVID, men luftveisinfeksjoner. Om COVID kom de faktisk frem til noe som ikke passet med pressens narrativ:

No statistically significant effect was found on self-reported (marginal odds ratio 1.07, 95% CI 0.58 to 1.98; P=0.82) or registered covid-19 infection (effect estimate and 95% CI not estimable owing to lack of events in the intervention arm).

En interessant detalj er at det heller ikke var noen forskjell mellom munnbind-gruppen og den uten når det gjaldt bruk av sykmelding under forsøket:

Self-reported sick leave was equally distributed between the intervention and control groups (marginal odds ratio 1.00, 0.81 to 1.22; P=0.97).

Man kan skimte en avsløring av noen av de som brukte munnbind under forsøket: de kunne nok la være å rapportere om symptomer på luftveisinfeksjon, men å la være å rapportere om bruk av sykmelding er mindre subjektivt og oppfattes ikke like greit å skrøne om. Sykmelding er jo registrert hos arbeidsgiver eller lege, det er ikke deres subjektive opplevelse av symptomer på luftveisinfeksjon.

Enda et problem, som forfatterne har vært inne på, og som måles i studien, er at deltagerne som mente at munnbind reduserer smitte, også rapporterte på en slik måte at munnbind synes å fungere mot smitte for dem i løpet av forsøket.

Er dette «tydelige resultater» som «bekrefter» at munnbind fungerer mot smitte? Forfatterne av studien sier jo selv at det ikke er det, og studien deres er full av innrømmelser om svakheter som gjør at resultatene er usikre.

Det som faktisk er helt sikkert, er at det er betydelig uenighet om det vitenskapelige grunnlaget for munnbind som smitteverntiltak, der studier av lavere kvalitet tenderer mot å vise at det fungerer, mens studier av bedre kvalitet tenderer mot å vise en usikker eller manglende effekt.

Rønneberg og Aftenpostens påstand om at «de fleste forskere og smitteverneksperter» mener at munnbind fungerer er 100 % feil, bevist av intet mindre enn norske eksperter i FHI som sier kontant at det er betydelig uenighet i fagmiljøet, og av en rekke studier og kunnskapsoppsummeringer som viser det motsatte av det Aftenposten hevder.

Aftenpostens eneste bevis for påstanden er å vise til en dataanalytiker som støttet seg på tsjekkiske influensere som drev med kvasivitenskap og produserte viral feilinformasjon som har blitt motbevist for lenge siden.

Tallene fra Tsjekkia taler for seg — munnbind reddet ikke tsjekkerne fra COVID, tvert imot:

En kunne like godt hevdet at munnbind førte til flere dødsfall i Tsjekkia hvis man brukte samme metode som Aftenpostens sannhetsvitne. Det stemmer selvsagt ikke, og det gjør heller ikke Rønnebergs latterlige forsøk på å undergrave fakta og vitenskapelig informasjon i jakten på gotchas mot Trump.