Hvorfor har COVID-bølgene siden gjenåpning avsluttet så raskt uten strenge tiltak?

Det fremste argumentet for å innføre strenge smitteverntiltak var at det skulle stanse ukontrollert eksponentiell vekst. Slik vekst har ikke skjedd siden gjenåpning.

Se på denne grafen over COVID-innleggelser i Norge siden SARS-CoV-2 dukket opp:

Siden begynnelsen av 2022 har vi hatt fire bølger med COVID-innleggelser som har foregått helt uten smitteverntiltak. Legg merke til at bølgene går veldig kjapt over; de raser opp, og raser ned.

Bølgene i mars–april 2020 (uten vaksine), mars–april 2021 (delvis med vaksine) og november–desember 2021 (med vaksine) gjorde det samme.

I slutten av 2020 begynte man å vaksinere befolkningen og innen sensommeren 2021 hadde nesten 80 prosent av befolkningen blitt vaksinert med minst to doser koronavaksine, som har forblitt omtrent uendret siden.

Under hele pandemien har vi fått forklart at man innførte strenge smitteverntiltak for å flate ut kurven, slå ned smitten, forhindre smitten fra å komme ut av kontroll i eksponentiell fart.

Og under hele pandemien har kritikere av smitteverntiltakene påpekt at det ikke er slik at smitten bare fortsetter ukontrollert oppover i eksponentiell fart. Etter en stund møter viruset et metningspunkt hvor den ikke får spredt seg som ild i tørt gress lenger, den går tom for nye «superspredere» og veksten kollapser.

Fra start til slutt ser man at bølgene bruker ca. 2 til 4 måneder, uavhengig av vaksinering og smitteverntiltak. Unntaket ifølge dataene vi har er den opprinnelige bølgen ved starten av pandemien, men der vet vi at vi ikke har så gode data siden testkapasiteten var svært begrenset.

Mantraet fra mediene og politikerne om at man «måtte» gripe inn og sette inn tiltak for å snu trenden er dermed avslørt som oppspinn.

Bølgene etter 2021 har gått relativt kjapt over, men de er større enn de tidligere bølgene. Indikerer dette at de tidligere bølgene hadde vært større dersom man ikke hadde satt inn tiltak? Det kolliderer i så fall med andre påstander man har brukt om utviklingen av viruset det siste tiden.

Mer smittsomme varianter eller effektive tiltak: velg én

Våren 2021 forklarte man den nye bølgen med at alpha-varianten var mer smittsom enn tidligere varianter. Sensommeren og høsten 2021 mente man at delta-varianten var forklaringen på den økte smitten. Slutten på 2021 fikk vi omikron-varianten som igjen skulle forklare hvorfor smitten økte på nytt. Og i 2022 mente man enda en gang at nye varianter av omikron var enda mer smittsomme.

Hvis de stadig nye variantene virkelig er mer smittsomme enn tidligere varianter, kan man ikke si at de tidligere bølgene er mindre enn de senere på grunn av smitteverntiltakene – da er det jo de mer smittsomme variantene som utgjør forskjellen.

Vi vil nok aldri egentlig få svar på hvorvidt de forskjellige variantene er mer smittsomme enn de andre, fordi dette krever et randomisert klinisk forsøk hvor man forsøker å smitte forskjellige personer med forskjellige varianter, et forsøk som aldri kommer til å bli gjort på grunn av etiske vanskeligheter.

Det er ulogisk å tenke at variantene må ha vært iboende mer smittsomme for å få denne effekten. Variantene lager nye måter å komme rundt immunforsvaret til folk, som i seg selv vil gjøre at de kan smittes igjen eller at det kommer seg rundt tidligere immunresponser.

R0-tallet for variantene kan altså være helt like men det vil fortsatt være mulig for at en ny variant smitter fler folk enn den forrige, av tilfeldige årsaker. Alt avhenger av hvem viruset infiserer og hva slags kontaktnettverk de personene har.

En del forskning er gjort som anslår at noen av de nye variantene er mer smittsomme enn tidligere, men de får ikke fastslått dette fordi det er mange andre faktorer som kan ha spilt inn på funnene som er basert på observasjoner og ikke et klinisk forsøk.

Men de som altså mener at smitteverntiltakene fungerer godt, men også at hver ny variant er mer smittsom enn den forrige, må egentlig velge en av delene som forklaringsmodell på hvorfor de senere bølgene har vært større.

Vi kan uansett slå fast at smitteverntiltakene ikke har varig effekt siden man stadig får nye bølger uansett hva man gjør.

Bølger etter hver runde med vaksinering

En annen variabel er vaksineringen.

Hvis vaksinen virkelig gjør jobben man mente at den skulle gjøre, er det vanskelig å skjønne hvordan de seneste bølgene siden 2021 kunne bli så store, til tross for at man har skrudd av alle smitteverntiltak.

I to runder har man sagt at man kunne skru av smitteverntiltak fordi man hadde fått vaksinert mange nok med en fersk dose av vaksinen.

I slutten av september 2021 begynte oppslutningen om andre dose å nå et metningspunkt, som banet vei for den første offisielle gjenåpningen. Kort tid etter startet en ny bølge.

I begynnelsen av februar 2022 hadde man nådd en topp for oppslutningen om tredje dose, som banet vei for en ny full gjenåpning til tross for at en ny bølge allerede var under oppseiling.

Vaksinene forhindret altså ikke nye bølger etter andre og tredje dose var tatt av et (stort) flertall av landets befolkning.

Så hvordan forklare alt dette sånn at det henger sammen?

Bølgene kommer, vaksine eller ei

Min holdning og teori har hele veien vært at strenge smitteverntiltak kunne midlertidig fungere ved å ta brodden av en bølge, altså begrense høyden men ikke hvor raskt den avtok. Problemet med dem er at dette bare ville fungere midlertidig, og at man ville ta det igjen ved en senere anledning. Man kunne faktisk bare ende opp med å gjøre det totalt sett verre, og grunnen til det er nettopp høyden på bølgene.

Løsningen på dette problemet skulle være vaksinen. Problemet er at det ikke har fungert.

Det har aldri vært noen vitenskapelig grunn til å tro at vaksinene skulle forhindre smittespredning noe mer enn en relativt kort periode, som vi nå gjennom en rekke studier og observasjoner fra virkeligheten har sett er tilfellet.

Deborah Birx – som skriver i sin bok om hvordan hun fikk lurt Trump-administrasjonen til å bli med på strenge smitteverntiltak – innrømmet nylig på TV at de ikke trodde noe særlig på at vaksinen kom til å hindre smitten fra å spre seg.

Når man satte inn smitteverntiltak 13. desember 2021 tydet tallene på at smittekurven allerede hadde snudd, akkurat som da man innførte tiltak 12. mars 2020. Innleggelser og dødsfall dukker opp forsinket etter smitten, som da gjorde at nedgangen mellom midten av desember 2021 frem til etter nyttår så ut som det var assosiert med smitteverntiltakene.

Det mer nærliggende å tro at nedgangen i slutten av desember 2021 var et resultat av vaksineringen med tredje dose, at man blant en del av den sårbare befolkningen fikk utsatt en ny topp med noen måneder.

1. bølge med vaksinering av 2. dose begynte i begynnelsen av mai 2021; 6 måneder senere i begynnelsen av november begynte en ny bølge med innleggelser.

2. bølge med vaksinering av 2. dose begynte i slutten av juli 2021; 6 måneder senere i slutten av januar 2022 begynte en ny bølge med innleggelser.

Bølgen med vaksinering av 3. dose startet i begynnelsen av november 2021; 7 måneder senere i starten av juni 2022 kom en ny bølge med innleggelser.

Hver runde med vaksinering utsetter vi bare det hele med 6–7 måneder og starter på nytt. Med hver runde strenge smitteverntiltak, utsatte vi bare innleggelser og dødsfall til senere, til tross for vaksinering.

Om tiltakene fungerte til noe, var det i så fall bare å utsette det uunngåelige, og nå hoper det seg uansett opp for vi kan ikke stenge ned samfunnet i det uendelige. I februar 2022 gav myndighetene opp fordi de innså at det var umulig å engang late som tiltakene holdt smitten i sjakk.

Jeg tror det er svært sannsynlig at myndigheter over hele verden slapp opp slusene i januar–februar 2022 fordi smitteverntiltakene de hadde holdt på med samtidig med vaksinering de siste månedene straks skulle avsløre seg som ineffektivt mot en smittebølge som allerede var i gang.

Ved å runde av smitteverntiltakene før bølgen meldte seg for alvor, kunne de late som det var fjerning av tiltakene som var årsaken, samtidig som de brukte vaksineringen som en forklaring på hvorfor man følte seg trygg på å åpne opp.

Det er mine spekulasjoner som det spørs om vi noen gang får svar på, men som sammenfaller med deres mildt sagt selvmotsigende avgjørelser siden sommeren 2021.

Vi kan iallefall nå sette to streker under svaret på at smittebølgene går raskt opp og ned helt uten smitteverntiltak og at alle advarsler om at man «måtte» få «kontroll» på viruset ellers risikere en eksponentielt løpsk smittebølge var feil.