I sammenheng med kongressvalget som nylig ble holdt i USA har norsk presse tatt til seg nyordet «valgfornekter» (eller variantene «valgbenekter/valgskeptiker») fra USA.
Første nyhetssak med begrepet i norske papiraviser noensinne var i Dagsavisen 24. august med sitattegn rundt. (Første sak noensinne var en kommentar om Iran i februar 2016.)
1. september bruker president Joe Biden begrepet for første gang i en offisiell uttalelse.
Det tok ikke lang tid før sitattegnene var borte og norske lesere skulle forstå det som et innarbeidet, vanlig ord; 18. september ble første gang, i VG.
Innen november normaliseres bruken av ordet helt i norske kommentar- og nyhetsartikler:
Det er jo litt merkelig at pressen finner ut at de skal ta i bruk et helt nytt begrep, om et fenomen som overhodet ikke er nytt, midt opp i en amerikansk valgkamp, og aller helst etter USAs president har tatt det i bruk om sine politiske motstandere.
USA Today forklarte 4. oktober hvordan de definerer og bruker begrepet, og skriver i klartekst at de avgrenser definisjonen til å gjelde kun presidentvalget i 2020.
Demokratene fornektet/benektet eller var skeptisk til valgresultatet da de tapte presidentvalgene i 2000, 2004 og 2016 uten at det utløste noe nyord for å stemple dem med det.
En tradisjon for å fornekte valgtap
Det kan godt hende det aldri ble noe nyord før Trump fordi pressen selv deltok i valgfornektingen tidligere.
George W. Bush blir president også for dem som mener at han stjal valget ved å la være å telle opp alle stemmene. […] Antagelig fikk han også færre stemmer i delstaten Florida. […] Men i USA nå frykter mange at domstolen i nasjonens skjebnetime har satt seg selv over loven og dømt valgets egentlige vinner til å tape.
I løpet av 10 minutter kort tid etter det ble avklart at Bush vant i 2000 serverte NRK valgfornekting fra Demokratene, fra sin egen reporter Ole Torp, og igjen fra Demokratene – i henhold til definisjonen de nå bruker om 2020-valget.
6. januar 2001 forsøkte 15 representanter fra Demokratene å protestere tildelingen av Floridas valgmenn til Bush, men fikk ingen senatorer til å bli med på det og det ble dermed avvist.
Men merkelig nok var det ingen som snakket om «valgfornekting» den gang.
6. januar 2005 avla senator Barbara Boxer og representant Stephanie Tubbs Jones en protest mot å sertifisere valgmannstemmene til delstaten Ohio med påstander om valgjuks, bare den 2. gangen dette hadde skjedd i amerikansk historie. I alt 32 av Demokratene sine 243 lovgivere – 13 prosent – stemte for protesten den dagen.
Merkelig nok var det ingen som snakket om «valgfornekting» den gang.
Etter Trumps valgseier i 2016 forsøkte motstandere av Trump å presse minst 37 valgmenn til å bytte sin stemme vekk fra Trump slik at valget skulle bli avgjort av Representantenes hus fremfor folkeavstemningen i hver delstat.
6. januar 2017 var det flere representanter som protesterte mot allokering av valgmennstemmene til Trump i flere delstater, men da de ikke fikk en senator til å bli med på protestene, ble disse avvist.
Merkelig nok var det ingen som snakket om «valgskeptikere» den gang.
Ved guvernørvalget i Georgia i 2018, nektet demokraten Stacey Abrams å erkjenne at hun tapte valget, og har aldri siden den gang anerkjent at motstanderens valgseier. Abrams ble svært profilert av mediene og fikk en høy stjerne i partiet.
Merkelig nok var det ingen som kalte Abrams for «valgbenekter».
6. januar 2021 var det opprinnelig 14 republikanske senatorer og 140 representanter som planla å protestere valgmannstemmer til Biden. Etter stormingen av kongressen endte det med to gyldige protester for stemmene til Pennsylvania og Arizona hvor henholdsvis 145 og 127 lovgivere stemte for protestene.
Nyordet «valgfornekter»
Nyordet «valgfornekter»
Nyordet «valgfornekter»
I sammenheng med kongressvalget som nylig ble holdt i USA har norsk presse tatt til seg nyordet «valgfornekter» (eller variantene «valgbenekter/valgskeptiker») fra USA.
Første nyhetssak med begrepet i norske papiraviser noensinne var i Dagsavisen 24. august med sitattegn rundt. (Første sak noensinne var en kommentar om Iran i februar 2016.)
1. september bruker president Joe Biden begrepet for første gang i en offisiell uttalelse.
Det tok ikke lang tid før sitattegnene var borte og norske lesere skulle forstå det som et innarbeidet, vanlig ord; 18. september ble første gang, i VG.
Innen november normaliseres bruken av ordet helt i norske kommentar- og nyhetsartikler:
Det er jo litt merkelig at pressen finner ut at de skal ta i bruk et helt nytt begrep, om et fenomen som overhodet ikke er nytt, midt opp i en amerikansk valgkamp, og aller helst etter USAs president har tatt det i bruk om sine politiske motstandere.
USA Today forklarte 4. oktober hvordan de definerer og bruker begrepet, og skriver i klartekst at de avgrenser definisjonen til å gjelde kun presidentvalget i 2020.
Demokratene fornektet/benektet eller var skeptisk til valgresultatet da de tapte presidentvalgene i 2000, 2004 og 2016 uten at det utløste noe nyord for å stemple dem med det.
En tradisjon for å fornekte valgtap
Det kan godt hende det aldri ble noe nyord før Trump fordi pressen selv deltok i valgfornektingen tidligere.
NRK Dagsrevyen 13. desember 2000:
I løpet av 10 minutter kort tid etter det ble avklart at Bush vant i 2000 serverte NRK valgfornekting fra Demokratene, fra sin egen reporter Ole Torp, og igjen fra Demokratene – i henhold til definisjonen de nå bruker om 2020-valget.
6. januar 2001 forsøkte 15 representanter fra Demokratene å protestere tildelingen av Floridas valgmenn til Bush, men fikk ingen senatorer til å bli med på det og det ble dermed avvist.
Men merkelig nok var det ingen som snakket om «valgfornekting» den gang.
6. januar 2005 avla senator Barbara Boxer og representant Stephanie Tubbs Jones en protest mot å sertifisere valgmannstemmene til delstaten Ohio med påstander om valgjuks, bare den 2. gangen dette hadde skjedd i amerikansk historie. I alt 32 av Demokratene sine 243 lovgivere – 13 prosent – stemte for protesten den dagen.
Merkelig nok var det ingen som snakket om «valgfornekting» den gang.
Etter Trumps valgseier i 2016 forsøkte motstandere av Trump å presse minst 37 valgmenn til å bytte sin stemme vekk fra Trump slik at valget skulle bli avgjort av Representantenes hus fremfor folkeavstemningen i hver delstat.
6. januar 2017 var det flere representanter som protesterte mot allokering av valgmennstemmene til Trump i flere delstater, men da de ikke fikk en senator til å bli med på protestene, ble disse avvist.
Merkelig nok var det ingen som snakket om «valgskeptikere» den gang.
Ved guvernørvalget i Georgia i 2018, nektet demokraten Stacey Abrams å erkjenne at hun tapte valget, og har aldri siden den gang anerkjent at motstanderens valgseier. Abrams ble svært profilert av mediene og fikk en høy stjerne i partiet.
Merkelig nok var det ingen som kalte Abrams for «valgbenekter».
6. januar 2021 var det opprinnelig 14 republikanske senatorer og 140 representanter som planla å protestere valgmannstemmer til Biden. Etter stormingen av kongressen endte det med to gyldige protester for stemmene til Pennsylvania og Arizona hvor henholdsvis 145 og 127 lovgivere stemte for protestene.
Så ble «valgfornekting» født.